Foreldreskap i Norge sett fra et etnisk minoritetsforelders perspektiv
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3136813Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for sosialt arbeid [1291]
Sammendrag
Denne oppgaven undersøker hvordan etniske minoritetsforeldre opplever å oppdra barn i Norge og hvilke tiltak som kan iverksettes for å støtte dem. Etniske minoritetsbarn er overrepresentert i barnevernstjenesten, og i denne oppgaven ser vi på ulike faktorer som påvirker forholdet mellom barnevernet og etniske minoritetsfamilier. Oppgaven fant flere utfordringer etniske minoritetsforeldre så på som vanskelige i foreldreskapet sitt, blant annet sosioøkonomiske faktorer, underliggende fordomsfulle holdninger og ulik forståelse for hva som er til barnets beste. Gjennom Bronfenbrenner sosialøkologiske utviklingsmodell kan en se hvordan utfordringene påvirker ulike systemnivåer og relasjoner, som igjen påvirker barna og familien.
Kjernen til etniske minoritetsforeldres utfordringer lå i frykten for barneverntjenestens posisjon og makt. Mange synes de ble urettferdig vurdert som foreldre basert på majoritetssamfunnets og barnevernstjenestens individualistiske kultur. Mange av de kollektivistiske verdiene foreldrene hadde med seg fra hjemlandet ble derfor nedprioritert hos barna og i møte med ulike offentlige instanser. Vurderingssituasjonen kan knyttes til hvordan flere forskere mener barnevernstjenestens rammeverk baserer seg på vestlige verdier. Observasjoner basert på tilknytningsteorien og prinsippet om barnets beste får kritikk for å være utilstrekkelig for etniske minoritetsfamilier på grunn av forskjellig oppfatning om hva som anses som «riktig» oppdragelse. Oppgaven fant at mange etniske minoritetsforeldre følte de ikke ble vurdert som «gode nok» foreldre.
Dette viser til at det er et behov for å gi ekstra støtte til etniske minoritetsforeldre i møtet med en ny kultur. For å oppnå dette foreslås det å øke den flerkulturelle kompetansen, bruke mer tid på kommunikasjon, være bevisst på minoriteters situasjon og egne holdninger som barnevernsarbeider. This thesis explores how ethnic minority parents experience raising children in Norway and what measures could be implemented to support them. Ethnic minority children are overrepresented in child welfare services. This study found various factors that affect the relationship between the child welfare system and ethnic minority families. It identified several challenges ethnic minority parents perceived as difficult in their parenting, including socio-economic factors, underlying prejudiced attitudes, and different understandings of what is best for the child. Through Bronfenbrenner's social-ecological model of development, one can see how these challenges affect systems and relationships, which in turn affect the children and the family.
The main reason for the ethnic minority parents’ reluctance stemmed from the fear of the child welfare service's position and power. Many parents felt they were unfairly judged based on the perception of the majority of society and the individualistic culture of the child welfare service. Many of the collectivistic values the parents brought from their home countries they felt were devalued of their children and the authorities.
Several researchers claimed that the framework of the child welfare services is based on Western values. Observations based on the attachment theory and the principle of the child's best interest are criticized for being insufficient for ethnic minority families due to differences in what is considered as "correctt" parenting. This study found that many ethnic minority parents did not feel they were "good enough" parents in the eyes of the Norwegian Society.
The results indicate a need to provide additional support for ethnic minority parents' role in getting into a new culture. To achieve this, it is proposed to increase multicultural knowledge, spend more time on communication, be aware of minorities' situations, and one's own attitudes.