Mentaliseringens muligheter: Om potensialet i mentaliseringbaserte tilnærminger som barnevernfaglig kompetanse

Abstract

Temaet for denne oppgaven er barneverninstitusjonenes ivaretakelse av barn og unge med psykiske vansker som følge av utviklingstraumer, og herunder barnevernets utfordring med å yte traumebevisst omsorg. I et utviklingspsykologisk perspektiv er adekvat mentaliseringsevne avhengig av trygg tilknytning, som betyr utviklingstraumatiserte barn ofte har svekket mentaliseringsevne. Det antas at redusert evne til mentalisering ligger til grunn for fleste former for psykopatologi, og dette er ideen bak mentaliseringsbasert terapi (MBT) som behandlingstilnærming til Borderline Personlighetsforstyrrelse. Behandlinsformen har og inspirert mentaliseringsbaserte miljøterapeutiske intervensjoner blant annet i form av MBT-M. Formålet med oppgaven er å undersøke hvorvidt en mentaliseringsbaserte miljøterapeutiske tilnærminger kan være nyttige i barnevernssammenheng. Dermed formuleres følgende spørsmål:

Hvordan kan mentaliseringsbasert miljøterapeutisk arbeid som omsorgs- og behandlingstiltak i barneverninstitusjoner være hensiktsmessig i arbeidet med utviklingstraumatiserte barn og unge?

Oppgavens teoridel gir en oversikt over rammeverk og teoretiske perspektiver som kan belyse problemstillingen, herunder teoretiske perspektiver på miljøterapi, tilknytningteori, utviklingstraumer, traumebevissthet og en fenomenologisk forståelse av skam. Videre redegjøres det for mentaliseringsbegrepet, mentaliseringstradisjonens idégrunnlag og mentaliseringbaserte terapeutisk intervesjoner. Metodekapittelet redegjør for valget av narrativ litteraturstudie som metodisk tilnærming og litteratursøket. I resultatkapittelet presenteres relevant litteratur og forskning som kan belyse utfordringene i institusjonsbarnevernets arbeid med utviklingstraumatiserte barn. Resultatene brukes som utgangspunkt for en diskusjon om hvordan mentaliseringsbasert miljøterapeutisk arbeid med utviklingstraumatiserte barn kan se ut. Fokuset ligger på konkret anvendelse av mentaliseringsbaserte tilnærminger rettet mot ivaretakelse av barnets individuelle behov, motivasjonsarbeid, i håndtering av destruktiv atferd og i traumebehandling. Deretter drøftes det hvordan profesjonell mentaliseringssvikt forstås i barnevernfaglig kontekst, og til slutt argumenteres det for mentaliseringsbasert miljøterapi som en metodisk tilnærming til traumebevissthet. Med bakgrunn i diskusjonen konkluderes det med at en mentaliseringsbasert miljøterapeutisk tilnærming kan være et hensiktsmessig bidrag til barnevernfaglig kompetanse i arbeidet med utviklingstraumatiserte barn på barneverninstitusjon.

The theme of this thesis is residential care-work regarding children who suffer from mental health issues caused by developmental trauma, and thus the challenge of providing trauma-wise care. There is a strong suggestion within developmental psychology, that the capability of mentalization depends on attachment in early childhood ant that children who suffers from developmental trauma therefore has insufficient ability to mentalize. The assumption that impaired mentalizing skills causes mental health disorders, has inspired mentalization-based therapy (MBT) for treating Borderline personality disorder. The effectiveness of MBT has further inspired mentalization-based environmental therapy as a form of treatment of several other mental health difficulties. The purpose of the assignment is to discuss whether implementation of mentalization-based environmental therapy in residential youth care is beneficial. Thus, the thesis problem statement is :

How might the implementation of mentalization-based environmental therapy implemented in residential youth care provide therapeutic benefits in working with children and adolescents suffering from developmental trauma?

The thesis is theoretically based upon the legal obligations given in the Norwegian Law of Child Protective services and theoretical perspectives such as environmental therapy, attachment theory, developmental trauma and a phenomenological perspective of shame. Furthermore, this part includes theoretical perspectives of mentalization and mentalization-based therapeutic interventions. The results present literature and research that illuminate the challenges in residential care working with children and youth suffering from developmental trauma. These findings is discussed in terms of how mentalization-based environmental therapy may present in residential youth care, and focuses on mentalization-based interventions in meeting the individual needs of these children, regarding motivation for engaging in treatment, in handling destructive or pain-based behavior and in trauma treatment. Moving forward, the discussion focuses on the severe impairment of mentalization skills in a professional context. The thesis then posits that mentalization-based therapy can be viewed as a methodical approach to trauma-informed practice. The conclusion drawn is that implementation of mentalization-based environmental therapy could be beneficial in residential youth care, in working with children who suffers from developmental trauma.