A Dollhouse of Grief

Abstract

Denne tesen er om Ari Aster, som er relativt ny på filmscenen, med tre langfilmer lansert i perioden dette ble skrevet: Hereditary i 2018 etterfulgt av Midsommar i 2019 og Beau is Afraid i 2023. Mens det er blitt skrevet utallige stiler, teser, avhandlinger og bøker om mer etablerte manusforfatter/regisører (Hitchcock, Tarantino, Scorsese, etc.), har det vært minimal akademiske tekster om verkene til Ari Aster grunnet hvor liten tid det har gått siden hans debut. Derfor omhandler denne tesen en analyse av Asters filmografi så langt. Fokuset vil være på å se om det er likheter i filmstil, og om det kan sies å være en gjengående tematikk og/eller andre narrative elementer i Asters filmer.

This thesis is about Ari Aster, who is relatively new to the film scene, having released three feature length films at the time of this writing: Hereditary in 2018 followed by Midsommar in 2019 and Beau is Afraid in 2023. While there has been countless essays, theses, dissertations, and books written on more established writer/directors (Hitchcock, Tarantino, Scorsese, etc.), there has been minimal academic writing on the works of Aster given how little time since his debut. Thus here I seek to analyze Aster’s filmography thus far. The focus will be to see if there are similarities in film style, and if it is fair to say there recurring themes and/or other narrative elements in Asters films.