Skumle Kaiju: Kognitiv filmteori og Kaijus betydning

Abstract

Denne bacheloroppgaven undersøker filmene Godzilla (1954) og King Kong (1933) i lys av kognitiv filmteori. Målet er å finne ut av hva som gjør en Kaiju, et stort skrekkelig film monster, skummelt. Dette gjøres i form av scene- analyse i lys av kognitiv filmteori. Funn blir deretter diskutert videre i henhold til ytterligere teori på Kaiju-sjangeren for å belyse og konkretisere funn. I stor grad ser det ut til at det er skildringen av virkeligheten i form av et stort monster som gjør selve monsteret skummelt. Dette spesielt i lys av kognitiv filmteoris begrep av emosjons noder, og hvordan disse arter seg hos publikum i lys av scenen.

This bachelor assignment does research on the films Godzilla (1954) and King Kong (1933) in relation to cognitive film theory. The goal is to figure out what makes a Kaiju, a giant scary film monster, scary. This is done through scene analysis with a cognitive film theory perspective. The assignments findings are further discussed in relation to additional theory of the genre to enlighten and create substance for the findings. It seems to a large degree that the depiction of reality in the shape of a giant monster is what makes the monster scary. Especially in light of cognitive film theories terms of emotion nodes and how these manifest in the audience in relation to the scene.