RHYTHM: DANCING WITHOUT MUSIC

Abstract

SAMMENDRAG

RYTME: DANSE UTEN MUSIKK - Dag Olav Kolltveit

"Overalt hvor det er interaksjon mellom et sted, en tid og et energiforbruk, er det rytme." - Henri Lefebvre

Hva kan gjøres med en rytme?

Denne oppgaven utforsker rytmikk gjennom en fiksjonalisert fortelling, og behandler rytme som noe som gjennomsyrer og strukturerer våre erfaringer og våre miljøer.

Når er det for mye? Hvorfor er jeg rastløs? Hva gjør for mye repetisjon, og hva med for lite? Burde jeg bli eller skal jeg gå? Kan en rytme fange og holde deg, og kan den skyve deg unna? Hvorfor kommer og går trender? Hvorfor kommer og går du? Henter ytterligere inspirasjon fra Henri Lefebvres Rhythmanalysis: Space, Time, and Everyday Life. (2004) og “Of the Refrain” kapitlet i Gilles Deleuze og Felix Guattaris A Thousand Plateaus. (1994). Jeg fokuserer på deres konsepter flyt, territorialisering og de-territorialisering, refreng og subjektivisering. Teksten er rytmisk oppbygd i tre akter. Den går fra det "naturlige" til det "mekaniske" til det virtuelle, ved å bruke "Noe", "Ingenting", "Repetisjon" og "Pause" som tilbakevendende temaer gjennom hele teksten. Å nærme meg kunstnerisk forskning gjennom fiksjon tar jeg fra Deleuze og Guattaris What is philosophy? De skriver at vitenskapen dykker ned i kaoset og bringer tilbake data, filosofi bringer tilbake konsepter, mens kunst bringer tilbake følelser, og at vi bruker dette til å forstå oss selv i verden. For meg åpnet dette for mer lekne, intuitive og kreative måter å formidle forskningen, Prøve å kommunisere med følelser heller enn konklusjoner. Det fysiske verket vil tilsvare tekststrukturen samtidig som det inneholder elementer fra teksten, noe som gjør tekst og verk sammenknyttet.

ABSTRACT

RHYTHM: DANCING WITHOUT MUSIC - Dag Olav Kolltveit

“Everywhere where there is interaction between a place, a time and an expenditure of energy, there is rhythm.”

Henri Lefebvre

What can be done with a rhythm?

This thesis explores rhythmicality through a fictionalized narrative, treating rhythm as something that permeates and structures our experiences and environments.

When is it too much? Why am I restless? What does too much repetition do, and how about to little? Should I stay or should I go? Can a rhythm capture and hold you, and can it push you away? Why does trends come and go? Why do you come and go?

Drawing further inspiration from Henri Lefebvre’s Rhythmanalysis: Space, Time, and Everyday Life (2004) and the Of the Refrain chapter in Gilles Deleuze and Felix Guattari’s a Thousand Plateaus.(1994). Focusing on their concepts of flow, territorialisation, and de-territorialisation, refrain, and subjectivity.

The text is rhythmically structured in three acts. Going from the “Natural” to the “Mechanical” to the Virtual”, using “Something”, “Nothing”, “Repetition” and “Break” as recurring themes throughout the text. My reason to approach artistic research through fiction comes from Deleuze and Guattari’s What is philosophy?

They write that science dives into chaos and brings back data, philosophy brings back concepts, while art brings back sensations and that we use this to understand our selves in the world. For me, this opened up for more playful, intuitive, and creative ways to communicate my research, trying to communicate with feelings rather than conclusions.

The physical work will correspond to the three-act structure while featuring elements from the text, making them interconnected.