Rose, In Dialogue With

Abstract

Rose, In Dialogue With er skrevet for å akkompagnere en en-til-en interaktiv forestilling med tittelen Rose Awaits. Forestillingen er kulminasjonen av et praksisbasert forskningsprosjekt som startet med en interesse for betydningen av mor-barn-båndet og hvordan dets forrang forstås etter tapet av et barn.

I prosjektet isolerer jeg spekulativt en anledning med morssorg innenfor min egen slekt som lærerikt i oppfatningen av morsrollen, anstendighet og dyd jeg har arvet. Fra denne familiære drivkraften utfolder forskningen seg til å omfatte brede undersøkelser som grubler over hva det betyr å mor og sørge godt.

Den sentrale karakteren i forestillingen, Rose, er båret av disse henvendelsene og legemliggjør deres grunnleggende spenninger. Gjennom henne iscenesettes og forhandles spørsmål om performativitet og autentisitet, tilbakeholdenhet og forlatelse, og passivitet og myndiggjøring.

I Rose, In Dialogue With, navigerer jeg i forholdene der en slik karakter oppstår. Dette foregår på tvers av tre akter: On Mourning and the Maternal, On Death’s (Stage) Presence og On Intimacy and Its Negation.

Dens form reflekterer min metodikk der autoetnografiske fortellinger er flettet sammen med ulike forskningsforespørsler, og deretter ytterligere innviklet gjennom deres personifisering i karakteren-cum-alter-egoet, Rose.

Gjennom teksten møtes Rose og jeg, utveksler ord og skilles igjen.

Rose, In Dialogue With has been written to accompany a one-on-one interactive performance titled Rose Awaits. The performance is the culmination of a practice-based research project that began with an interest in the import placed upon the mother-child bond and how its primacy is understood following the loss of a child.

In the project, I speculatively isolate an occasion of maternal grief within my own lineage as being instructive in the perceptions of motherhood, propriety, and virtue I have inherited. From this familial impetus the research unfolds to encompass broad inquiries that ruminate on what it means to mother and mourn well.

The central character in the performance, Rose, is borne of these inquiries and embodies their fundamental tensions. Through her, questions of performativity and authenticity, restraint and abandon, and passivity and empowerment are staged and negotiated.

In Rose, In Dialogue With, I navigate the conditions in which such a character emerges. This takes place across three acts: On Mourning and the Maternal, On Death’s (Stage) Presence and On Intimacy and Its Negation.

Its form is reflective of my methodology in which autoethnographic narratives are entwined with diverse research inquiries, and then further enmeshed through their personification in the character-cum-alter-ego, Rose.

Throughout the text, Rose and I meet, exchange words, and part ways again.