The EU and the Western Sahara conflict: a case of effective EU conflict mediation?

Abstract

Denne oppgaven undersøker den Europeiske Union, som en effektiv konfliktmegler i Vest Sahara. Konflikten mellom Vest-Sahara og Marokko er et tilfelle av avkolonisering, territoriell suverenitet, ressursforvaltning og mer, som i mer enn 60 år har vært et avgjørende tema i internasjonale relasjoner, både innenfor og utenfor Maghreb-regionen. En region hvor EU har mange interesser, spesielt når det gjelder økonomi og sikkerhet. Derfor forsøker oppgaven å svare på spørsmålet: hvordan og i hvilken grad har EU vært en effektiv konfliktmegler mellom Marokko og Vest-Sahara? Ved å trekke på litteratur innenfor EU-konfliktmegling, forsøker oppgaven å skape et konseptuelt rammeverk for å nøyaktig måle EUs effektivitet som mekler. Ved å undersøke konteksten og funnene rundt konflikten gjennom prosess-sporing, og ved å måle dem etter seks nøkkelvariabler, strategi, innflytelse, sammenheng, konfliktkontekst, upartiskhet og troverdighet, konkluderer oppgaven med at EU ikke har vært en effektiv konfliktmegler i tilfellet av Vest-Sahara, hovedsakelig på grunn av Unionens manglende vilje til å megle konflikten i utgangspunktet.

This paper examines the European Union as an effective conflict mediator, in the case of Western Sahara. The conflict between Western Sahara and Morocco is a case of decolonization, territorial sovereignty, resource management and more, which has for more than 60 years been a defining issue in international relations, both within and outside the Maghreb region where it exists. A region where the EU has many interests, particularly in terms of economy and security. Thus, the paper seeks to answer the question: how, and to what extent has the EU been an effective conflict mediator between Morocco and Western Sahara? By drawing upon literature within the field of EU conflict mediation, the paper makes an attempt at creating a conceptual framework to accurately measure EU mediator effectiveness. By examining the context and evidence at hand through process tracing, and measuring them along six key variables, strategy, leverage, coherence, conflict context, impartiality and credibility, the paper concludes that the EU has not been an effective conflict mediator in the case of Western Sahara, mainly due to the Union’s unwillingness to mediate the conflict in the first place.