Ploughing Through Expectations: A Comprehensive Analysis of the Development of the Norwegian Agricultural Sector During the Era of the European Economic Area

Abstract

Denne oppgaven utforsker utviklingen av Norges landbrukssektor siden landets inntreden i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og vurderer om disse endringene samsvarer med regjeringens opprinnelige forventninger. Ved å dra nytte av litteratur om europeisering fenomenet, søker oppgaven å utforske om disse utviklingene kan forklares gjennom Norges tilknytning til EU. Funn inkluderer både avvikende og sammenfallende utviklinger i forhold til de opprinnelige forventningene. Noen utviklinger, som utvidelsen av EØS-avtalen, var uventede og påvirket landbrukssektoren, mens internasjonale utviklinger generelt spilte en større rolle, som forventet. Likheter mellom utviklingen av den norske og finske landbrukssektoren blir funnet, som for eksempel strukturelle endringer. Forskjeller blir funnet i en merkbar forskjell i støtte til bønder. Analysen antyder at europeiseringsfenomenet kan forklare visse utviklinger, selv om ytterligere forskning er nødvendig. Avhandlingen bruker en tredelt analysestruktur, der den første delen identifiserer Norges opprinnelige forventninger til utviklingen av landbrukssektoren, da Norge skulle tre inn i EØS. Den andre delen inneholder en analyse av utviklingene som har funnet sted i landbrukssektoren, og om de samsvarer med de opprinnelige forventningene. Den tredje delen er en sammenligning mellom den norske og finske landbruksutviklingen de siste 30 årene. Målet er å sette det norske tilfellet i en større sammenheng ved å sammenligne med Finland, som sto overfor lignende utfordringer innen landbruket som Norge, men valgte å gå inn i EU. Alt i alt har tilknytningen til EU gjennom EØS-avtalen formet norsk landbruk på uforutsette måter, men bredere internasjonale utviklinger har vært de viktigste årsakene for endring.

This thesis explores the development of Norway´s agricultural sector since its entry into the European Economic Area (EEA) and assesses whether these changes align with the government´s initial expectations. Drawing upon literature of Europeanisation phenomenon, it aims to explore if these developments can be explained through Norway´s association with the EU. Findings include both diverging and aligning developments measured against the initial expectations. Some developments, as the expansion of the EEA Agreement, were unexpected and influenced the agricultural sector, while international developments played a more significant role overall, as anticipated. Similarities between the development of the Norwegian and Finnish agricultural sectors are found, such as structural changes. Differences are found in a noticeable gap in support for farmers. The analysis suggests that Europeanisation phenomena may explain certain developments, though further research is required. The thesis utilises a three-part analysis structure, where the first part identifies initial expectations Norway had for the development of the agricultural sector, as Norway entered the EEA. The second part contains an analysis of the developments that occurred in the agricultural sector, and whether they align with the initial expectations. The third part is a comparison between the Norwegian and Finnish agricultural development over the last 30 years. It aims to contextualise the Norwegian case by comparing with Finland, which faced similar agricultural challenges as Norway but chose to enter the EU. Overall, while association to the EU through the EEA Agreement has shaped Norwegian agriculture in unforeseen ways, broader international developments have been the primary drivers of change.