Er den tradisjonelle musikkjournalistikken død, eller lever den videre i nye former?

Abstract

I et medielandskap i stadig endring har tradisjonell musikkjournalistikk fått økt oppmerksomhet. Denne bacheloroppgaven undersøker digitaliseringens effekter på musikkjournalistikken, og om den tradisjonelle formen er utdødd eller eksisterer i nye former. Gjennom en litteraturstudie analyseres nedgangen i trykte musikkmagasiner og fremveksten av digitale plattformer, samt hvordan dette skiftet påvirker musikkritikernes rolle og autoritet.

Studien fremhever den historiske konteksten, inkludert den betydelige reduksjonen i sirkulasjonen av trykte magasiner, og utfordringene tradisjonelle musikkjournalister møter i å opprettholde relevans. Den vurderer også demokratiseringen av musikkjournalistikk, hvor sosiale medier og digitale plattformer lar hvem som helst dele sine meninger, noe som utfordrer den tradisjonelle portvokterrollen til profesjonelle kritikere. Oppgaven benytter teorier om portvoktere og påvirkere for å forstå dagens dynamikker og identifisere nye portvoktere i den digitale tidsalderen. Funnene antyder at mens den tradisjonelle musikkjournalistikken har hatt en tilbakegang, så har den ikke forsvunnet helt; i stedet har den transformert seg og tilpasset seg nye medier. Denne transformasjonen reiser spørsmål om kvaliteten og dybden i musikkritikk i den digitale æra, og om sosiale mediers innflytelse har demokratisert musikkjournalistikken eller utvannet dens kvalitet.

Problemstillingen som adresseres i denne oppgaven er: "Er den tradisjonelle musikkjournalistikken død, eller lever den videre i nye former?". Dette spørsmålet er viktig for å forstå hvordan digitalisering påvirker kulturjournalistikk og hvordan kritikeres rolle endrer seg i et raskt skiftende medielandskap.

In an ever-changing media landscape, traditional music journalism has gained increased attention. This bachelor's thesis examines the effects of digitalization on music journalism and whether the traditional form is extinct or exists in new forms. Through a literature review, the decline of printed music magazines and the rise of digital platforms are analyzed, as well as how this shift impacts the role and authority of music critics. The study highlights the historical context, including the significant reduction in the circulation of printed magazines and the challenges traditional music journalists face in maintaining relevance. It also assesses the democratization of music journalism, where social media and digital platforms allow anyone to share their opinions, challenging the traditional gatekeeping role of professional critics. The thesis employs theories of gatekeepers and influencers to understand the current dynamics and identify new gatekeepers in the digital age.

The findings suggest that while traditional music journalism has declined, it has not disappeared entirely; instead, it has transformed and adapted to new media. This transformation raises questions about the quality and depth of music criticism in the digital era and whether social media's influence has democratized music journalism or diluted its quality.

The research question addressed in this thesis is: "Is traditional music journalism dead, or does it continue to live on in new forms?". This question is crucial for understanding how digitalization affects cultural journalism and how the role of critics is evolving in a rapidly changing media landscape.