NAV-kontorenes ulike tilnærminger for å forebygge ungt utenforskap

Abstract

Ungt utenforskap kan defineres som et sosialt problem i samfunnet, og det er særlig bekymring knyttet til sosial eksklusjon og varig utenforskap. For å motvirke at ungdom faller utenfor arbeidsliv, utdanningsløp og samfunnet generelt, er forebyggende arbeid viktig. Det mangler imidlertid systematisk kunnskap og tydelige retningslinjer for hva som er NAV sitt ansvar i det forebyggende arbeidet. Dette fører til lokale tilnærminger, og ulik praksis. I min litterære oppgave har jeg samlet relevant litteratur for å drøfte hvilke tilnærminger NAV-kontor har knyttet til ungt utenforskap, og hvilke konsekvenser det gir med manglende felles tilnærming. Noen NAV-kontor jobber forebyggende, men de fleste kontor har en tilnærming som gjør at de ikke er i kontakt med ungdommen før han har passert 18 år, og allerede fått sammensatte utfordringer. Ulike tolkninger av sosialtjenesteloven, samt strukturelle forhold i partnerskapet mellom kommune og stat, fører til de forskjellige tilnærmingene til det forebyggende arbeidet i NAV. Ulike tilnærminger til forebyggende arbeid kan påvirke ungdommens muligheter, og fører til at ungdommer ikke får de samme tjenestene på tvers av kontor. Norge har relativt lite utenforskap, men det utgjør likevel et problem, sett i lys av de mulige konsekvensene det kan få for enkeltindivider og samfunnet.

Youth exclusion/being NEET can be defined as a social problem, with particular concern about social exclusion and enduring exclusion. To counteract youth falling outside the work, school, and society in general, preventive work is crucial. However, there is a lack of systematic knowledge and clear guidelines regarding NAV´s responsibility in preventive work. This leads to local approaches and different practices. In my literary assignment, I have gathered relevant literature to discuss the approaches NAV offices have regarding youth exclusion and the consequences with lack of common approach. Some NAV officers engage in preventive work, but most offices have an approach that does not involve contact with youth until they have reached the age of 18 and already face complex challenges. Different interpretations of the act “Sosialtjeneseloven”, as well as structural aspects of the partnership between the municipality and the state, lead to different approaches to preventive work in NAV. Different approaches to preventive work can affect the opportunities of youth and result in them not receiving the same services across offices. Norway has relatively little exclusion among youths, but it still constitutes a problem, considering the possible consequences it may have for individuals and the society.