Barns mulighet til å fortelle i samtale med barneverntjenesten

Abstract

Denne oppgaven har som hensikt å utforske faktorer som påvirker barns mulighet til å fortelle i samtale med barneverntjenesten. I barneverntjenestens samtaler med barn, er det sentralt at barnevernspedagogen har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner. Oppgavens teoretiske rammeverk vil ta utgangspunkt i “den dialogiske samtalemetoden”, Axel Honneths anerkjennelsesteori, og forskning der barn selv gir uttrykk for hva de opplever som viktig i samarbeid med barneverntjenesten. Faktorer som tillit, trygghet, relasjon, informasjon og anerkjennelse trekkes frem i oppgaven som essensielle og betydningsfulle for barns relasjon til barnevernspedagoger og mulighet til å fortelle.

This thesis aims to explore factors that influence children’s ability to share their perspectives in conversations with protective professionals. Knowledge about children facing difficult living situations is key as a protection professional in collaborative conversations with children. The thesis utilizes the “dialogical communication method”, Axel Honneth’s recognition theory and studies where children express their own views and experiences in collaborate relationships with Child Welfare Services. This thesis highlights security, trusting relationships, information and recognition as essential and meaningful factors in the process of building relationships and improve communication between children and protection professionals.