Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorToreld, Eva Marie
dc.contributor.authorBjørk, Andrea Elisabeth
dc.date.accessioned2024-06-26T17:23:01Z
dc.date.available2024-06-26T17:23:01Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:187581186:35432506
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3136068
dc.description.abstractI 1991 la Stortinget frem at Norge har behov for kvinnespesifikk rusbehandling. Denne oppgaven har gjort et dypdykk i hvordan kjønnsspesifikk rusbehandling kan bryte med kvinners barrierer for å delta i rusbehandling. Makt er sentralt begrep i oppgaven, og Pierre Bourdieus teori rundt kapital og habitus blir anvendt for å trekke frem kvinnenes posisjon i rusmiljøet. Det kommer frem av tidligere studier at menn dominerer over kvinnene i rusmiljøet, og at kvinnene med det har levd et liv preget av overgrep, vold og mishandling. I tillegg har de blitt ensidig avhengige av menn i miljøet. Alt dette blir med dem inn i behandlingsløpet, og blir sett på som barrierer for å søke seg til behandling. Flere kvinner trekker frem frykten for å påtreffe ustabile menn og ekskjærester når de kommer i behandling. Oppgaven tar opp spørsmål om hvor etisk riktig det er å behandle kvinner sammen med menn, da kun 28% av pasientene i behandlingsinstitusjoner er kvinner. Tidligere studier tar også opp at en annen barriere for å søke behandling er at kvinnene ofte har store psykiatriske vansker, noe de ofte trekker frem som sitt primære behov. En av studiene denne litterære oppgaven bygger på, viser at kvinner heller søker hjelp for disse problemene fremfor sin rusavhengighet. Studien legger også frem at kvinnelige rusavhengige kan ha vansker med å innrømme at de er rusavhengige. Dette kan også komme av skyldfølelsen de opplever i forhold til barna sine, og at de føler seg stigmatisert av samfunnet ellers. Dette trekkes også frem som barrierer for å delta i rusbehandling.
dc.description.abstractWomen-only programs has been on the political agenda in Norway since 1991. This assignment tries to figure out how women-only programs can lower the barriers women tend to feel related to substance abuse treatment. This assignment is a literary assignment, where I have systematically searched for relevant articles in both Oria and Google Scholar. I ended up with four articles I found relevant related to the theme. The term power is found relevant along the assignment, as well as Pierre Bourdieus theory about capital and habitus has been applied to highlight womens position in the drug environment. The women live in a male dominated environment, and the women have experienced abuse and violence, in addition to establish dependent relationships dominated by their boyfriends. This may be considered a barrier to seek treatment, as multiple of the women tend to fear meeting exes and unstable men. The assignment raises ethical questions regarding the distribution of men and women in treatment, as 70% of patients are men, which is pointed out to make it harder for women to speak freely about their problems. In addition, women tend to have larger psychiatric problem areas, which they tend to see as their primary problem. They seek help for their psychiatric problems more often than their substance abuse, as it tends to be hard for them to admit their addiction. This may correlate with the stigma and the guilt they feel regarding their children, which also may be seen as barriers for seeking treatment.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleKjønnsspesifikk behandling som et barrierebrytende behandlingstilbud?
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel