Årsaker og forebygging av turnover i barnevernet

Abstract

Denne bacheloroppgaven undersøker årsakene til turnover blant ansatte i barnevernet og utforsker hvordan turnover kan forebygges. Problemstillingen som utforskes er: "Hva er årsakene til turnover og hvordan kan de forebygges?" Metoden som ble brukt i studien var en litteraturgjennomgang. Gjennom litteraturgjennomgangen ble det identifisert tre hovedårsaker til turnover blant barnevernsansatte: arbeidspress, psykisk belastning og praksissjokk. For å forebygge turnover ble det identifisert flere tiltak, inkludert veiledning til nyansatte, debrifing etter krevende situasjoner, og målsettinger fra den nye barnevernsloven. Disse årsakene og tiltakene ble drøftet individuelt, så opp mot hverandre for å vurdere om de sammenfattet eller ikke. Konklusjonen av studien indikerer at mens noen årsaker og tiltak kan sammenfattes, er det også komplekse faktorer som ikke kan reduseres til enkle løsninger. Reduksjon av turnover i barnevernet krever grundig belysning av problemet for å utvikle fremtidige bærekraftige tiltak som kan gjennomføres i praksis.

This bachelor thesis examines the causes of turnover among employees in child welfare and explores how turnover can be prevented. The research question addressed is: "What are the causes of turnover and how can they be prevented?" The method used in the study was a literature review. Through the literature review, three main causes of turnover among child welfare employees were identified: work pressure, psychological strain, and practice shock. To prevent turnover, several measures were identified, including guidance for new employees, debriefing after demanding situations, and objectives outlined in the new child welfare legislation. These causes and measures were individually discussed and then compared to assess whether they aligned or not. The study's conclusion indicates that while some causes and measures can be summarized, there are also complex factors that cannot be reduced to simple solutions. Reducing turnover in child welfare requires a thorough understanding of the problem to develop future sustainable measures that can be implemented in practice.