Hvilke utfordringer kan sosialarbeidere møte på i arbeidet med etniske minoritetsfamilier i barnevernet og hva kan gjøres for å fremme et positivt samarbeid?

Abstract

Barnevernet presenteres ofte på en negativ måte, og er preget av å være skambelagt og ha et dårlig rykte. Dette skyldes delvis andres fortellinger om dårlige møter og medieoppslag som retter fokuset mot svikt i barnevernsarbeid som har blitt gjort. Spesielt i møte med etniske minoritetsfamilier har barnevernet blitt karakterisert som en opplevelse hvor utfordringer preger samarbeidsprosessen. I denne oppgaven har jeg gått nærmere inn på noen av disse utfordringene. Mange minoritetsfamilier har negative assosiasjoner til barnevernet, noe som ofte skyldes manglende informasjons om barnevernets rolle og mandat, samt utfordringer knyttet til språk og kommunikasjon hvor bruk av tolk er et sentralt tema. Videre er kulturelle forskjeller, frykt og mistillit utbredt i møte med barnevernet, noe som kan være med på å forsterke de barrierene som allerede eksisterer. I oppgaven har jeg drøftet ulike tiltak som kan bidra til å forbedre samarbeidet mellom minoritetsfamilier og ansatte i barnevernet. Økt informasjon om barnevernets mandat og arbeidsmetoder, bedre tilgang på kvalifiserte tolker og kulturelt sensitiv kommunikasjon trekkes frem som eksempler på tiltak som kan bidra til å bygge tillit og fremme bedre samarbeid. Videre tar jeg for meg behovet for økt kulturkompetanse blant barnevernsansatte, i tillegg til å ha bevissthet om hvordan egne holdninger og stereotypier kan påvirke samarbeidet på en negativ måte. Gjennom drøftingen av ulike tiltak har målet vært å belyse mulighetene for å skape et mer tillitsfullt og godt samarbeid mellom ansatte i barnevernet og etniske minoritetsfamilier. Ved å adressere de nevnte utfordringene og basert på funnene implementere tiltak for å unngå disse utfordringene, kan samarbeidet mulig styrkes og bidra til god ivaretakelse av minoritetsfamilier i møte med barnevernet.

The Child Protective Service is often presented in a negative way and is characterized by shame and a bad reputation. This is partly due to other people´s stories of poor encounters and media reports that reports with a focus on the failure of child protective work that has been done. Especially encounters with ethnic minority families, the child protective service has been characterized as a meeting where challenges characterize the cooperation process. In this thesis, I have explored some of these challenges in more detail. Many minority families have negative associations with the child protective services, which is often due to lack om information about the child protective service´s role and mandate in the Norwegian society, as well as challenges related to language and communication where the use of interpreters is a key issue. Furthermore, cultural differences, fear and distrust are widespread in encounters with the child protective services, which may contribute to reinforcing the barriers that already exist. In this thesis, I have discussed various measures that can help improve cooperation between minority families and employees in the child protective services. Increased information about the child protective service´s mandate and their working methods, better access to qualifies interpreters and culturally sensitive communication are highlighted as examples of measures that can help build trust and promote better cooperation. Furthermore, I address the need for increased cultural competence among child protective service employees, in addition to having awareness of how their own attitudes and stereotypes can affect the cooperation in a negative way. Through the discussion of various measures, the aim has been to shed light on the possibilities for creating a more trusting and good cooperation between the child protective service and minority families.