Hvordan blir unge under 30 år somstår utenfor arbeid og utdanning påvirket av NAVs krav om diagnoser?

Abstract

Antallet unge mellom 18-29 år utenfor arbeid og utdanning i Norge øker, og flere studier viser at unge i stor grad føres over på helserelaterte ytelser som Arbeidsavklaringspenger (AAP) når det er mistanke om at det kan være snakk om nedsatt arbeidsevne. Samtidig viser forskning at det er svært sammensatte grunner til at unge blir stående utenfor, og at det ofte ikke er på grunn av helse. Majoriteten av de under 30 som står utenfor arbeid og utdanning har i tillegg ikke fullført videregående, og har lite eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Dette gjør terskelen høy for å komme seg ut i arbeid eller utdanning, noe som videre kan forsterkes av et langt løp for å få utredning for en diagnose.

Denne oppgaven utforsker problemstillingen, Hvordan blir unge under 30 år som står utenfor arbeid og utdanning påvirket av NAVs krav om diagnoser? Dette diskuteres i lys av teori om stigma, og gjennom en analyse av relevant forskning og litteratur. Funnene i oppgaven bekrefter at unge ofte føres over på helserelaterte ytelser, og problematiserer dette gjennom en drøfting om at krav fra NAV kan bidra til å forlenge perioden utenfor arbeid og utdanning. Dette kan bære med seg stigma fra både samfunnet og potensielle arbeidsgivere, og derfor føre unge inn i en negativ spiral hvor stigma knyttet til å stå utenfor forsterkes over tid. Oppgaven viser at sosialarbeidere som jobber i feltet i noen grad kan bidra til å balansere dette gjennom å jobbe bevisst med egne holdninger, men stiller allikevel spørsmål ved at fokuset i NAV i så stor grad er på de unges sykdom og begrensninger i møte med arbeidslivet.

The number of young people in the age group 18-29 in Norway that are not in employment, education or training (NEET) is increasing, and studies show that this group largely receive the health related NAV-benefit Work assessment allowance (AAP) when there is suspicion of health-related challenges. At the same time research suggests that there are complex reasons for why young people struggle with work and education, and that for the individual the reasons are often not health related. The majority of Norwegian NEETs have not finished high school and have no or limited connection to employment. This adds to the complexity of the group and makes it difficult for many to find work on their own, which in turn can be reinforced by spending time not in employment or education.

This paper explores the question, How are young people under the age of 30 that are not in work and education affected by NAVs requirements for a diagnosis? This is discussed with the framework of stigma theory, and through an analysis of relevant literature and research. This paper confirms that NEETs often end up with health-related benefits and discusses whether NAV contributes to an elongated time of unemployment for the NEET category. This can in turn contribute to stigma from society as well as potential employers, and therefore bring young people into a downward spiral where the stigma of being unemployed grows over time. This paper shows that social workers to some extent can contribute to balance this stigma through reflective practice, and being aware of how they label people, but still questions the fact that the focus in NAV largely seems to be on young people’s limitations in the context of work and education.