Show simple item record

dc.contributor.advisorIacono, Roberto
dc.contributor.authorMyrvold, Simon Grenness
dc.date.accessioned2024-06-26T17:22:11Z
dc.date.available2024-06-26T17:22:11Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:187581186:80850931
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3136026
dc.description.abstractAktiveringspolitikken har de siste årene fått et sterkere fotfeste i Vest-Europa, med en økt tro på at det lønner seg å jobbe fremfor å motta økonomisk stønad. Det har derfor blitt innført strengere krav om aktivering og sanksjonering overfor de som mottar trygdeytelser, slik at Norge kan opprettholde den høye sysselsettingsraten. Nav har med dette innført flere påbud om obligatorisk deltakelse ved aktiveringstiltak, noe som fremfor alt gjelder de under 30 år. Dette kommer som en politisk motreaksjon til den urovekkende økningen i unge som uføretrygdes grunnet psykiske utfordringer. Problemstillingen lyder dermed som følgende: Hvordan oppfatter unge arbeidsledige med psykiske lidelser arbeidslinjas aktiveringspolitikk, sett i lys av empowerment? Problemstillingen belyses ut ifra en sosialfaglig tilnærming til empowerment begrepet, der jeg vil diskutere hvordan Navs aktivitetsplikt påvirker maktposisjonen til unge med psykiske lidelser. Oppgaven er skrevet som en litterær bacheloroppgave, med formål om å systematisk innhente data gjennom digitale databaser og fysisk faglitteratur. Ved å foreta systematiske litteratursøk fra ulike akademiske databaser og dokumentert utvelgelsen av relevant litteratur, har metoden bistått i med å belyse problemstillingen på et faglig akademisk nivå. Kildene som ble valgt ut er vurdert som pålitelige og av høy vitenskapelig kvalitet. I kapittel 7 er det i tillegg lagt ved en søketabell. I oppgaven har jeg funnet flere studier som stiller seg kritisk til aktiveringspolitikkens påvirkning på unge med psykiske lidelser, selv om forskning viser at arbeid er positivt for den psykiske helsen. Studier framhever at unge brukere ofte føler seg maktesløse i møte med Nav, og at aktiveringspliktens ansvarliggjøringsdimensjon stiller for høye krav til unge med psykiske lidelser. Mangel på brukermedvirkning og individuell tilpasning kan føre til avmakt, mangel på mestring og redusere brukerens generelle psykiske helse. I overensstemmelse med empowerment-teorien, konkluderes det derfor med at det trengs mer individuell tilrettelegging og færre krav om aktivitet i Nav.
dc.description.abstractThe activation policy has gained stronger ground in Western Europe in recent years, with an increased belief that it pays off to work rather than receive economic support. Therefore, stricter requirements for activation and sanctions have been introduced for those receiving benefits, so that Norway can maintain its high employment rate. As a result, Nav has introduced several mandates for mandatory participation in activation measures, primarily targeting those under 30 years of age. This comes as a political reaction to the alarming increase in young people receiving disability insurance due to mental health challenges. The issue therefore reads as follows: How do young unemployed individuals with mental disorders perceive the activation policy, viewed in the light of empowerment? The issue is illuminated from a social work approach to the concept of empowerment, where I will discuss how Nav´s obligation to engage in activities affects the power position of young people with mental disorders. The assignment is written as a literary bachelor´s thesis, with the purpose of systematically gathering data through digital databases and physical academic literature. By conducting systematic literature searches from various academic databases and documenting the selection of relevant literature, the method has assisted in shedding light on the issue at a scholarly academic level. The sources chosen have been assessed as reliable and of high scientific quality. In addition, a search table has been included in Chapter 7. In the thesis, I have found several studies that are critical of the impact of activation policies on young people with mental disorders, even though research shows that work is beneficial for mental health. Studies highlight that young users often feel powerless when dealing with Nav, and that the accountability dimension of activation obligation imposes too high demands on young people with mental disorders. Lack of user involvement and individual adaptation can lead to powerlessness, a lack of mastery, and can reduce the user´s overall mental health. In accordance with empowerment theory, it is therefore concluded that more individual adaptation and fewer demands for activity are needed in Nav.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleHvordan oppfatter unge arbeidsledige med psykiske lidelser arbeidslinjas aktiveringspolitikk, sett i lys av empowerment?
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record