Hvilke faktorer kan påvirke relasjonen mellom miljøterapeuter og traumeutsatt ungdom på barnevernsinstitusjon?

Abstract

I dagens samfunn bor 7 prosent av barn og unge som er plassert utenfor hjemmet på barnevernsinstitusjon. Plassering av barn og unge på barnevernsinstitusjon er noe en helst vil unngå, da familien som ønsket omsorgsmiljø står sterkt i Norge. Det miljøterapeutiske arbeidet på barnevernsinstitusjon omhandler en tilrettelegging av miljøet, med mål om å fremme ungdommenes egen utvikling, mestring og læring. Forskning viser til at relasjonen mellom miljøterapeuter og ungdommer er en forutsetning for god omsorg og gode resultater i det miljøterapeutiske arbeidet. Det er flere faktorer som kan virke inn på relasjonen mellom miljøterapeuter og traumeutsatt ungdom. I denne oppgaven har jeg sett nærmere på et utdrag av faktorer som kan påvirke relasjonen.

Ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon har som regel opplevd traumatiske og vanskelige hendelser tidligere i livet. Kunnskap og kompetanse om traumebevisst omsorg (TBO) og toleransevindu-modellen kan bidra til økt forståelse av ungdommenes utgangspunkt, utfordringer og behov. Traumeutsatt ungdom kan lettere blir trigget og kan ha behov for hjelp til å regulere seg. TBO og toleransevindu-modellen baserer seg på forskning om hvordan traumatiske hendelser kan påvirke barn og unges fungering og utvikling, og kan dermed bidra til en mer omfattende forståelse. Kjærlighetsbegrepet har fått en sentral plass i det norske barnevern og ser ut til å være en naturlig del av relasjonsarbeidet og miljøterapeutenes profesjonalitet. Kjærlighet kan eksempelvis bidra til tillit, trygghet og traumeheling. I relasjonen mellom miljøterapeuter og ungdommer på barnevernsinstitusjon kan anerkjennelse, medvirkning og evnen til å stå i relasjonen bidra til et trygt miljø, hvor ungdommene kan bearbeide og jobbe mot egen utvikling. De overnevnte faktorene kan både fremme og hemme gode og stabile relasjoner, og det er dermed viktig å være bevisst deres påvirkningskraft.

In today’s society, 7 percent of children and youths that are placed outside their homes, are placed in child welfare institutions. Placement of children and youths in child welfare institutions is something one would prefer to avoid, as the family-based care is highly valued in Norway. The environmental therapeutic work at child welfare institutions involves creating an environment with the aim of promoting the youth’s own development and coping skills. Research indicates that the relations between environmental therapists and youths are required to accomplish adequate care and goals. However, there are several factors that can affect the relation. In this assignment, I have examined a selection of factors which can affect the relations between environmental therapists and traumatized youths.

Most of the youths living in child welfare institutions have experienced traumatic events earlier in life. Knowledge and competency within Trauma-informed care can contribute to a better understanding of youth´s challenges and needs. Traumatized youths can be triggered easily and may need help with their emotional regulation. Trauma-informed care is based on research on how traumatic events can affect people´s functioning and development, and can therefore contribute to a more comprehensive understanding. The term love has been given a central place in the Norwegian child welfare. It seems to be a natural part of both relational work and professional work. The love term can contribute to trust, safety and trauma healing. The relations at child welfare institutions can be positively influenced by recognition, participation, and the ability to maintain the relations. These factors can also contribute to a safe environment where youths can process past experiences and work towards their own development. The factors mentioned above can both promote and hinder good and stable relations between environmental therapists and youths, and it is therefore important to be aware of their influence.