Hvordan kan omsorgssvikt i barndommen øke sannsynligheten for å utvikle rusmisbruk senere i livsløpet?
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3136011Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for sosialt arbeid [1393]
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Barn som eksponeres for omsorgssvikt kan oppleve konsekvenser på kort og lang sikt, deriblant en høyere sannsynlighet for utvikling av rusmisbruk. Mangel på tidlig omsorg fra omsorgspersonene kan gi konsekvenser for barnets senere reguleringsevne, samt gjøre dem mindre egnet til å håndtere stressende situasjoner hensiktsmessig. Endringer som kan forekomme i amygdala og hippocampus vil gjøre at barnet oftere går i en hyper- eller hypoaktivering, som kan preges av aggresjon eller immobilisering. Foreldrenes manglende reguleringsstøtte gjør at barnet ikke lærer å regulere seg til optimal aktivering. Barn som ikke behersker selvregulering har økt sannsynlighet for å utvikle et rusmisbruk, grunnet behov for dissosiasjon eller høyere impulsiv atferd. Omsorgspersonenes opplevelse med omsorgssvikt og rusmisbruk anses som en hovedfaktor til hvorfor barnet selv eksponeres for omsorgssvikt eller utvikler et rusmisbruk. Bakgrunnen for dette er foreldrenes manglende refleksive fungering til å se barnets behov. Dette kan følge av deres rusmisbruk, manglende evne til selvregulering eller aleksitymi. Omsorgssvikt kan resultere i komorbiditet av psykiske lidelser og rusmisbruk, da rusmisbruk kan brukes som selvmedisinering mot de psykiske påkjenningene. Rusmisbruken kan gjøre håndteringer av hyper- eller hypoaktiveringer, og overveldende, negative følelser mer overkommelige. Av disse grunnene kan omsorgssvikt øke sannsynligheten for å utvikle et rusmisbruk høyere. Children who are exposed to childhood maltreatment can experience consequences in short and long term, including a higher probability of developing substance abuse. A lack of early care from caregivers can have consequences for the child’s later ability to regulate, as well as making them less able to handle stressful situations appropriately. Changes that may occur in amygdala and hippocampus will mean that the child more often goes into hyper- or hypoarousal, which may be characterized by aggression or immobilization. The parents lack of regulatory support means that the child does not learn to regulate themselves to optimal arousal. Children who do not master self-regulation have an increased likelihood of developing substance abuse, due to the need for dissociation or higher impulsive behavior. The caregivers experience of neglect and substance abuse is considered a major factor in why the child is exposed to childhood maltreatment or develops substance abuse. The reason being the parents lack of reflexive functioning to see the child’s needs. This may result in comorbidity of mental disorders and substance abuse, as substance abuse can be used as self-medication for symptom expressions. Substance abuse can make coping with hyper- or hypoarousal, and overwhelming, negative emotions more manageable. For these reasons can expose to childhood maltreatment make the probability to develop substance abuse higher.