The (In)Dependence of the African Union: Exploring how the European Union and the European Parliament has influenced the Pan-African Parliament

Abstract

Det sies ofte at Den afrikanske union har basert mye av sitt institusjonelle oppsett og sin politikk på Den europeiske union. Tar man derimot et nærmere blikk på de to organisasjonene, framstår disse likhetene mindre tydelige. Den afrikanske union bærer fortsatt preg av å være sterkt tuftet på mellomstatlighet (intergovernmentalism), noe som reflekteres i organisasjonens maktfordeling og prosedyrer. Den europeiske union, derimot, er kjent for sin komplekse kombinasjon av mellomstatlighet og overnasjonalisme (supranationalism). En kan derfor stille seg spørsmålet: hva har forårsaket disse likhetene og forskjellene mellom Den afrikanske union og Den europeiske union? Ved hjelp av diffusjonsteori, undersøker jeg hvordan normer og praksiser tradisjonelt forbundet med Den europeiske union har påvirket Den afrikanske union ved å ta et nærmere blikk på Europaparlamentet og det panafrikanske parlamentet, og forholdet mellom dem. Oppgaven viser at diffusjonsmekanismer, som emulering, sosialisering og ‘manipulation of utility calculations’, har vært i sving. Dette har likevel skjedd samtidig som aktører innad i Den afrikanske union har demonstrert økende handlekraft, noe som til en viss grad har innskrenket omfanget av diffusjonseffekter.

The African Union is often reported to borrow considerably from the European Union in terms of policies and institutional design. Upon closer inspection, however, it becomes clear that the two organizations in fact differ quite a lot, as the African Union remains primarily intergovernmental, something which is reflected in its practices and how powers are distributed. The European Union on the other hand, is renowned for its intricate mix of intergovernmentalism and supranationalism. The question is then, what has caused these similarities and differences? Using diffusion theory, I investigate how EU norms and practices have affected the African Union by taking a closer look at the European Parliament and the Pan-African Parliament, and the relationship between them. I find that certain diffusion mechanisms, such as emulation, socialization and ‘manipulation of utility calculations’, seem to have been at play. However, these processes have occurred simultaneously with increased agency on the part of African Union actors, which, to a certain degree, has limited the extent of the effects of diffusion.