Noregs perspektiv på NATO i nord

Abstract

Dei siste åra har det vore ei auking i eksterne kriser og usikkerheit i Europa knytt til sikkerheitsspørsmål. Dette har ført til ei større satsing på samarbeid innanfor sikkerheit og forsvar blant medlemslanda i Den Europeiske Union (EU). Etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, har dei nordiske EU-landa gjort vesentlege endringar i sin sikkerheitspolitikk. Sverige og Finland har teke skritt mot å bryte med sin tradisjonelle politikk, nøytralitet og alliansefriheit, ved å søke medlemskap i The North Atlantic Treaty Organization (NATO). Dette brotet legg grunnlaget for eit auka samarbeid om sikkerheit og forsvar i Norden.

Oppgåva ynskjer å undersøke kva betydning har det for Noreg at Sverige og Finland blir medlem av NATO?, med eit spesielt fokus på norske aktørar si framstilling. Analysen gjennomførast som ein diskursanalyse. Primærkjelda er henta frå debatten etter utanriksministaren sin utanrikspolitiske redgjerelse frå 2022 til 2024. Med ei teoretisk forankring i institusjonalisme og diskursiv institusjonalisme av Vivien Schmidt (2008). Analysa peika på eit utelukkande positivt intrykk av eit Svensk- og Finsk NATO medlemskap for Noreg. Det er spesielt påpeikt at den Russiske invasjonen av Ukraina som ein sikkerheitstrussel er ein av dei viktigaste faktorane for eit auka nordisk forsvarssamarbeid. Aktørane framstiller Sverige og Finland sitt NATO medlemskap som det viktigaste og mest logiske for norsk utanrikspolitikk i framtida. Det skapar stabilitet og sikkerheit mot ei stormakt i aust, spesielt med tanke på Noreg si geopolitiske posisjonering.

Over the past years, there has been an increase in external crises and uncertainty in Europe related to security issues. This has led to a stronger focus on security and defense cooperation among member states and the European Union (EU). Following the Russian Invasion of Ukraine in February 2022, the Nordic EU countries have made significant changes in their security policies. Sweden and Finland have taken steps towards breaking with their traditional policies, neutrality, and non-alignment by seeking membership in The North Atlantic Treaty Organization (NATO). This break sets the foundation for increased cooperation on security and defense in the Nordic region.

This thesis aims to examine what significance does it have for Norway that Sweden and Finland join NATO?, with a specific focus on how Norwegian politician portray this situation. The analysis is conducted through a discourse analysis of the debate from the Foreign Minister´s foreign policy reports from 2022 to 2024. It builds on institutionalism and discursive institutionalism as outlined by Vivien Schmidt (2008). The analysis indicates an exclusively positive impression of Swedish and Finnish NATO membership for Norway. It is particularly noted that the Russian invasion of Ukraine as a security threat is one of the most important factors for increased Nordic defense cooperation. The politicians portray Sweden and Finland´s NATO membership as crucial and most logical for Norwegian foreign policy in the future. It creates stability and security against major power in the east, especially considering Norway´s geopolitical positioning.