Chinese Foreign Direct Investment in Europe: An Analysis of German and Dutch Critical Infrastructure

Abstract

Når Xi Jinping besøker Europa for første gang på fem år, så er noe på ferde. Med lanseringen av «Belt and Road Initaitive» i 2008 der Europa er involvert, har Europeisk kritisk infrastruktur blitt mer attraktivt for Kina å investere i. Ved å analysere Hamburgs havn og Rotterdam sin havn skal jeg se på hvordan medlemsland i EU reagerer på Foreign Direct Investment (FDI) fra Kina. Ved bruk av en kvalitativ metode så kommer jeg til å undersøke standpunktet til Nederland og Tyskland mot EU sin FDI mekanisme som ble ferdigutviklet i 2021. Avhandlingen inneholder et introduserende kapittel som tar for seg Kina sin utførelse av FDI etter deres plan «going global» ble lansert i 1999. Videre kommer to case studier. Det første case studiet omhandler Rotterdam havnen. Der kommer det til å bli diskutert om hvem som faktisk eier havnen. I det andre case studiet, kommer Hamburgs havn under lupen. Der kommer jeg til å gå nærmere inn på kansler Olaf Scholz sin rolle, der han var en avgjørende del av utfallet. Til slutt i konklusjonen, kommer jeg frem til at det er en likhet i utfallet for medlemslandene. Det er derimot ulikhet i hvordan de har kommet seg frem til samme utfall. Samtidens politikk endres nærmest daglig og med Xi Jinping på besøk i Europa, hvem vet hvilke regler som gjelder etter besøket.

When President Xi Jinping’s first visit to Europe in five years happens, one knows that something is looming. With the creation of the Belt and Road initiative, the European critical infrastructure has become attractive for China to invest in. By analyzing the Port of Rotterdam and the Port of Hamburg I will delve into how EU member states react to Foreign Direct Investment (FDI) from China toward critical infrastructure. Utilizing a qualitative method I will analyze the Dutch and German reaction to Chinese FDI. The thesis has an introductory chapter where how the Chinese FDI in Europe has been acting since China's “going global” plan in 1999. Furthermore, two case studies of the Port of Rotterdam and the Port of Hamburg will follow. In the two cases, the arguments will be that there is a difference in how they have reacted. In the Port of Rotterdam case study who owns the port will be the main question. I will take a closer look at Olaf Scholz's role in the Port of Hamburg case study where he was a decisive part. In the conclusion, the findings from the two case studies will be highlighted and compared to the other. The two states ended up with the same outcome, however, there is a difference in how the outcome was constructed. Politics nowadays changes almost daily, and who knows which rules apply after President Xi Jinping's visits Europe.