Fra løfter til realiteter: En narrativ analyse av Den europesike unions poltikkendringer rettet mot Ukriana i tidsrommet 1994-2022

Abstract

Den Europeiske Union (EU) har siden dens opprettelse i etterkrigstiden blitt fremstilt som et fredsprosjekt. Siden den gang har verden og Europa stadig vært i endring. Økonomiske kriser, konflikter og demokratisering har påvirket hvordan EU som en aktør har fremstilt seg. Fredstiden i Europa kom til en brå slutt da Russland gikk til krig mot Ukraina 24. februar 2022. Ukraina var ikke medlem av EU på dette tidspunktet, men med Russlands angrep ble spørsmål om landet som et fremtidig fullverdig medlem mye mer sentralt. Likevel har EU og Ukraina et forhold preget av avtaler, strategier og policyer som har ført til at Ukraina har tatt en del i den europeiske integrasjonen. I denne oppgaven skal gå i dybden på hvordan EU som utenrikspolitisk aktør har fremstilt seg ved å gå igjennom milepæler som har vært sentrale i forholdet mellom EU og Ukraina med bruk av en narrativ tilnærming. Teorigrunnlaget for oppgaven basere seg på diskursiv institusjonalisme. Metoden som tas i bruk er innholdsanalyse av dokumenter. Dokumentene som brukes er primærkilder produsert av ulike institusjoner innenfor EU, likevel vil denne oppgaven betrakte EU som en helhetlig aktør, selv om det er skrevet av ulike institusjoner. Oppgaven skal i analysekapittelet først analysere Partnerskap og samarbeidsavtalen fra 1994. Dermed Det Europeiske råds felles strategi fra 1999, Den europeiske naboskapspolitikken fra 2004, Assosiasjonsavtalen fra 2014 og til slutt Ukrainas kandidatstatus fra 2022.Dette for å kunne svare på problemstillingen: Hvordan har EUs politikk rettet mot Ukraina endret seg fra 1994-2022, og hva forteller den om EU som utenrikspolitisk aktør?

Since its creation in the post-war period, the European Union (EU) has been portrayed as a peace project. Since then, the world and Europe have constantly been changing. Economic crises, conflicts and democratization have affected how the EU as an actor has portrayed itself. The period of peace in Europe ended abruptly when Russia went to war with Ukraine on February 24, 2022. Ukraine was not a member of the EU at the time, but with Russia's attack, questions about the country as a future full member became much more central. Nevertheless, EU-Ukraine relations have been characterized by agreements, strategies and policies that have led to Ukraine taking part in European integration. In this thesis, we will explore how the EU as a foreign policy actor has portrayed itself by reviewing key milestones in the EU-Ukraine relationship using a narrative approach. The theoretical foundation for the thesis is based on discursive institutionalism. The method used is content analysis of documents. The documents used are primary sources produced by different institutions within the EU, however, this thesis will consider the EU as a holistic actor, even though it is written by different institutions. The analysis chapter will first analyze the Partnership and Cooperation Agreement from 1994. Then the European Council's Common Strategy from 1999, the European Neighborhood Policy from 2004, the Association Agreement from 2014 and finally Ukraine's candidate status from 2022 in order to answer the question: How has the EU's policy towards Ukraine changed from 1994-2022, and what does it say about the EU as a foreign policy actor?