Ytre sjokk: En komparativ innholdsanalyse av Gro Harlem Brundtland og Ingvar Carlssons europapolitiske diskurs.

Abstract

Tema for denne bacheloroppgaven er norsk og svensk europapolitikk i perioden 1986-95. Norge og Sverige er to land med flere fellestrekk, som endte opp med å velge ulike tilknytninger til EU i forhold til valget som ble tatt. Oppgaven søker å belyse dette utfallet gjennom å undersøke hvordan de to landenes sosialdemokratiske statsministre, Gro Harlem Brundtland og Ingvar Carlsson, fremstilte forholdet til EU i sin offentlige kommunikasjon. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er Vivien Schmidts diskursive institusjonalisme (2008), og hvordan den skiller mellom kognitive og normative ideer. Med dette skillet som utgangspunkt søker oppgaven å identifisere hvordan de to statslederne fremstilte forholdet til EU og hvorvidt disse fremstillingen endret seg i kjølvannet av Berlin-murens fall i 1989. Oppgaven søker også å belyse hvordan ytre sjokk og norsk europapolitikk har hatt en tendens til å bli drevet utenfor Norges kontroll. Derfor er forskningsspørsmålet til denne bacheloroppgaven: Hvorfor valgte Gro Harlem Brundtland og Ingvar Carlsson to ulike veier til EF-spørsmålet før og etter Berlinmurens fall?

The overall theme of this bachelor's thesis is Norwegian and Swedish European politics in the period 1986-95. Norway and Sweden are two countries with several common features, which ended up choosing different paths to the EU in relation to the choice that was made. The paper seeks to shed light on this outcome by examining how the two countries' social democratic prime ministers, Gro Harlem Brundtland and Ingvar Carlsson, portrayed the relationship with the EU in their public communication. The theoretical basis for the thesis is Vivien Schmidt's discursive institutionalism (2008), and how it distinguishes between cognitive and normative ideas. With this distinction as a starting point, the thesis seeks to identify how the two heads of state portrayed the relationship with the EU and whether this portrayal changed in the wake of the fall of the Berlin Wall in 1989. The thesis also seeks to illuminate how external shocks and Norwegian European policy have tended to be operated outside Norway's control. Therefore, the research question for this bachelor's thesis is: Why did Gro Harlem Brundtland and Ingvar Carlsson choose two different paths to the EC question before and after the fall of the Berlin Wall?