Fra klasserom til kulturell opplevelse: Utforskning av barns engasjement med kulturarv i norske museer gjennom Den Kulturelle Skolesekken.

Abstract

Denne bacheloroppgaven utforsker samspillet mellom barn og Den kulturelle skolesekken (DKS) med fokus på formidling av kulturarv. Gjennom hospitering ved Vestfoldmuseene og observasjon av museets interaksjon med barn har oppgaven undersøkt hvordan barn opplever og responderer på DKS-programmer som formidler kulturarv.

Observasjonene avdekket flere positive aspekter ved formidlingsoppleggene, inkludert barnas engasjement og glede. DKS-programmene gir barn en unik mulighet til å utforske kulturarven på en interaktiv og meningsfull måte, noe som bidrar til å styrke deres tilknytning til kulturarven og fremme læring gjennom praktisk erfaring.

Videre drøfter oppgaven betydningen av å skape tilknytning mellom det som formidles og barnas liv, og hvordan dette kan bidra til en mer effektiv læring. Samspillet mellom barn, formidlere og kulturarv i DKS-programmene gir barn muligheten til å utforske sin egen identitet og tilhørighet i kulturarven.

Denne studien gir innsikt i hvordan DKS kan spille en avgjørende rolle i å formidle kulturarv til barn på en måte som er både engasjerende og meningsfull. Videre forskning på dette feltet kan bidra til å utvikle og forbedre DKS-programmene for å møte barnas behov og interesser på en enda bedre måte. Samtidig utforsker oppgaven også betydningen av å integrere barnas egne erfaringer og perspektiver i formidlingen av kulturarv gjennom DKS-programmene. Ved å legge til rette for dialog og deltakelse oppfordres barn til å reflektere over sin egen kulturelle arv og identitet, og å knytte dette til det de opplever i museene og kulturinstitusjonene. Denne inkluderende tilnærmingen bidrar til å gi barn en følelse av eierskap til sin egen kulturarv og oppmuntrer til aktiv deltakelse i kulturlivet. Dermed kan DKS-programmene ikke bare fungere som et middel for formidling av kulturarv, men også som et verktøy for å styrke barns egenforståelse og kulturelle bevissthet.

The bachelor's thesis explores the interaction between children and the cultural backpack, or Den Kulturelle Skolesekken (DKS) program in Norway, focusing on the dissemination of cultural heritage. Through observations at various museums and cultural institutions, the study investigates how children engage with cultural heritage experiences facilitated by the DKS. It highlights the importance of tailoring cultural heritage activities to children's interests, understanding, and developmental stage. Furthermore, it examines the role of the DKS in fostering children's appreciation for cultural diversity and historical significance. By providing immersive and interactive cultural experiences, the DKS contributes to enriching children's understanding of their cultural heritage and promoting lifelong engagement with the arts and culture.

Additionally, the thesis delves into the significance of integrating children's own experiences and perspectives into the dissemination of cultural heritage through the DKS programs. By facilitating dialogue and participation, children are encouraged to reflect on their own cultural heritage and identity, connecting this to their experiences in museums and cultural institutions. This inclusive approach helps give children a sense of ownership of their cultural heritage and encourages active participation in cultural life. Thus, DKS programs serve not only as a means of disseminating cultural heritage but also as a tool for strengthening children's self-understanding and cultural awareness.