Hvordan opplever helsepersonell på sykehjem rutiner rundt hørselshelse? - En kvalitativ studie om praksiser rundt hørsel

Abstract

Bakgrunn: Eldre sykehjemsbeboere utgjør en stor andel av pasientene som mottar behandling hos audiografer. Mange av disse pasientene har ofte komplekse vansker som gjør at de ikke vil kunne betjene hørselshjelpemidlene sine selvstendig. Tidligere studier har vist at ansatte på sykehjem ikke har tilstrekkelig kunnskap omkring hørselsomsorg og høreapparater, noe som gjør at pasientene ikke mottar den oppfølgingen de har behov for.

Formål: Å undersøke hvilke rutiner for hørselsomsorg som er implementert på sykehjem, og hva som eventuelt gjør at tiltak ikke blir gjennomført.

Metode: I denne studien har vi benyttet en kvalitativ fenomenologisk tilnærming med semistrukturerte intervju. Våre deltakere besto av tre helsefagarbeidere fra ulike sykehjem og eldresenter i Trøndelag fylkeskommune.

Resultat: Resultatene fra studien viser at det ikke er noen fastsatte rutiner eller prosedyrer omkring hørselsomsorg på de sykehjemmene vi utførte intervjuene på. Dette begrunnes både i mangel på tid, kapasitet og kunnskap. Deltakerne har ikke mottatt noen opplæring i hørselshelse, hverken under utdanning eller på arbeidsplassen.

Konklusjon: For å kunne sikre at pasientene våre mottar tilstrekkelig hørselsomsorg er det behov for et økt fokus på hørsel, både i utdanning av helsepersonell og på de individuelle sykehjemmene. Bedre informasjonsflyt mellom audiograf og sykehjem kan bidra til bedre hørselsrehabilitering av pasientene.

Background: Elderly nursing home residents constitute a significant portion of patients seeking care at audiology clinics. Many of these patients often have complex difficulties that makes their ability to independently manage their hearing aids more challenging. Previous studies have indicated that nursing home staff lack adequate knowledge regarding hearing care and hearing aids, resulting in insufficient support for patients.

Objectives: To investigate the implemented routines for hearing care in nursing homes and to identify possible barriers that might be preventing the execution of interventions.

Methods: In this study we used Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) with a semi-structured interview. Our contestants consisted of three healthcare workers from different nursing homes and senior centers in Trøndelag County.

Results: Results from the studies showed that there are no established routines or procedures around hearing health in the nursing homes we conducted the interviews in. This is caused by poor time management, capacity and knowledge. The participants have not received sufficient instructions regarding hearing health, neither during their education or at the workplace.

Conclusions: To ensure that our patients receive sufficient hearing care, there is a necessity for increased focus on hearing, both in education and in the individual nursing homes. Better flow of information between the audiologists and nursing homes can provide better hearing rehabilitation for the patients.