Er støynivået personlige trenere utsettes for på arbeidsplassen for høyt i forhold til grenseverdier for støy, og hvordan opplever de støynivået selv?

Abstract

Dette forskningsprosjektet har undersøkt støynivået personlige trenere utsettes for og deres egen oppfatning av støy på arbeidsplassen, ved bruk av støymålinger og spørreundersøkelse. Ved å bruke kvantitativ metode og rekruttere deltakere fra ulike treningssentre, ble det samlet data om både reell og oppfattet støyeksponering. Støymålingene ble gjennomført med dosimetre, mens spørreundersøkelsen kartla subjektive opplevelser. Analysemetoder som deskriptiv statistikk ble brukt for å tolke resultatene. Etiske overveielser inkluderte anonymisering av data. Resultatene av støymålingene viste at gjennomsnittlig lydtrykknivå for LAeq som lå på 73,9 dB(A) var under grenseverdien for daglig støyeksponering, mens gjennomsnittlig lydtrykknivå for LCpeak var på 127,4 dB(C). Hos tre av ni deltakere overskred støymålingene grenseverdiene for impulsstøy som er på 130 dB(C). Deltakerne tilhørte støygruppe II, hvor støynivået for LAeq oversteg nedre tiltaksverdi hos åtte av ni deltakere. Impulsstøyen kan for eksempel komme fra vektbruk, og støynivåene peker mot et behov for å vurdere støykilder og eksponering nærmere. Selv om støymålingene indikerte høye støynivå, rapporterte mange av deltakerne at de ikke hadde samme oppfattelse. Flertallet rapporterte også at de ikke var bekymret for egen hørsel grunnet støy på arbeidsplassen. Et fåtall av respondentene rapporterte at de brukte hørselsvern, og de opplevde det som støyreduserende. Det var en lav grad av samsvar mellom de objektive støymålingene og den subjektive opplevelsen hos deltakerne. Videre forskning på området anbefales for å få en bedre forståelse av den lave graden av samsvar, samt for å undersøke effektiviteten av forebyggende tiltak. Funnene gjort i studiet understreker viktigheten av å adressere støyproblemer på treningssentre, spesielt blant personlige trenere; og bidrar til å rette oppmerksomheten mot dette for fremtidige studier innen audiologifeltet.

Dette forskningsprosjektet har undersøkt støynivået personlige trenere utsettes for og deres egen oppfatning av støy på arbeidsplassen, ved bruk av støymålinger og spørreundersøkelse. Ved å bruke kvantitativ metode og rekruttere deltakere fra ulike treningssentre, ble det samlet data om både reell og oppfattet støyeksponering. Støymålingene ble gjennomført med dosimetre, mens spørreundersøkelsen kartla subjektive opplevelser. Analysemetoder som deskriptiv statistikk ble brukt for å tolke resultatene. Etiske overveielser inkluderte anonymisering av data. Resultatene av støymålingene viste at gjennomsnittlig lydtrykknivå for LAeq som lå på 73,9 dB(A) var under grenseverdien for daglig støyeksponering, mens gjennomsnittlig lydtrykknivå for LCpeak var på 127,4 dB(C). Hos tre av ni deltakere overskred støymålingene grenseverdiene for impulsstøy som er på 130 dB(C). Deltakerne tilhørte støygruppe II, hvor støynivået for LAeq oversteg nedre tiltaksverdi hos åtte av ni deltakere. Impulsstøyen kan for eksempel komme fra vektbruk, og støynivåene peker mot et behov for å vurdere støykilder og eksponering nærmere. Selv om støymålingene indikerte høye støynivå, rapporterte mange av deltakerne at de ikke hadde samme oppfattelse. Flertallet rapporterte også at de ikke var bekymret for egen hørsel grunnet støy på arbeidsplassen. Et fåtall av respondentene rapporterte at de brukte hørselsvern, og de opplevde det som støyreduserende. Det var en lav grad av samsvar mellom de objektive støymålingene og den subjektive opplevelsen hos deltakerne. Videre forskning på området anbefales for å få en bedre forståelse av den lave graden av samsvar, samt for å undersøke effektiviteten av forebyggende tiltak. Funnene gjort i studiet understreker viktigheten av å adressere støyproblemer på treningssentre, spesielt blant personlige trenere; og bidrar til å rette oppmerksomheten mot dette for fremtidige studier innen audiologifeltet.