Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorVinay, Sandhya
dc.contributor.authorGrønning, Silje Martine
dc.contributor.authorHopperstad, Maren Elise
dc.date.accessioned2024-06-20T17:19:54Z
dc.date.available2024-06-20T17:19:54Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:187263558:98218160
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3135104
dc.description.abstractHensikten: Denne studien ønsker å finne ut om bruken av høreapparat kan forebygge forekomsten av demens hos middelaldrende og eldre hørselshemmede ved å bremse utviklingen eller minske risikoen. Metode: For å besvare denne studiens problemstilling er det gjennomført en litteraturstudie. Det ble gjort et litteratursøk i fagfellevurderte artikler som inkluderer kognitiv svikt, demens, voksne over 45 år og eldre, hørselshemmede med alle typer og grader av hørselstap, samt høreapparat som eneste rehabiliterende tiltak. Elleve artikler ble valgt ut basert på relevans og kvalitet ved hjelp av PRISMA flowchart og en sjekkliste for kvalitetssikring. Innholdet fra artiklene ble sammenfattet i tabell og sammendrag, og ble deretter analysert ved å finne likheter og ulikheter i metode og resultat. Resultat: Ni av artiklene fant at høreapparat kan ha en bremsende effekt på utviklingen av kognitiv svikt og demens. Resultatene viste at sammenlignet med deltakere som ikke brukte høreapparat, var bruk av høreapparat forbundet med lengre tid til diagnose, større overlevelsesrate i en satt tidsperiode, og stagnert kognitiv forverring over tid. Seks av artiklene fant resultater som viste at bruk av høreapparat kunne minske risikoen for utvikling av kognitiv svikt og demens, sammenlignet med deltakere som ikke brukte høreapparat. Dette gjaldt for kognitivt friske, men også for de deltakerne med diagnosen mild behavioral impairment og mild kognitiv svikt. Konklusjon: Resultatene viser at bruk av høreapparat kan bremse utviklingen og minske risiko for kognitiv svikt og demens hos middelaldrende og eldre hørselshemmede. Årsaken til at høreapparat har denne effekten er ukjent, men resultatene fra denne studien støttes av cascade hypothesis og kognitiv belastningsteori. Resultatene kan også skyldes konfunderende faktorer hos høreapparatbrukeren. Randomiserte kontrollerte studier anbefales for videre forskning for å kunne utelukke konfunderende faktorer. Funnene fra denne studien underbygger kjent litteratur om høreapparat som et foreslått tiltak mot kognitiv svikt og demens.
dc.description.abstractPurpose: The purpose of this study is to determine whether hearing aids can be used as a preventative measure against cognitive decline and dementia in middle-aged and older hearing impaired, by delaying the development or reducing the risk. Method: The method chosen for this study is a literature review. A literature search was carried out in peer-reviewed articles that included cognitive decline, dementia, adults 45 years and older, hearing impaired with all types and degrees of hearing loss, as well as hearing aids as the only rehabilitating measure. A total of eleven peer-reviewed articles were selected based on the content’s relevance and quality by using PRISMA flowchart and a quality control checklist. The articles were finally summarized in tables and summaries, and the contents were analyzed by comparing results and methods. Results: Nine of the peer-reviewed articles found that hearing aids can delay cognitive decline and dementia. Compared to participants who did not use a hearing aid, the use of hearing aid was associated with a longer time to diagnosis, a greater survival rate in a set time period, and stagnated cognitive decline over time. Six of the peer-reviewed articles found that hearing aid use could reduce the risk of cognitive decline and dementia when compared to those who did not use a hearing aid. This applied to cognitively healthy participants, but also the participants with the diagnosis mild behavioral impairment and mild cognitive impairment. Conclusion: The findings of this literature study shows that the use of hearing aids can delay and reduce the risk of cognitive decline and dementia in middle-aged and older hearing impaired. Although the direct cause of these findings are unknown, well known hypothesis such as the cascade hypothesis and the cognitive load theory supports these findings. The results might also be caused by confounding factors within the hearing aid user. Randomized controlled studies are recommended for further research on this topic to rule out confounding factors. The findings of this study supports the known literature that suggest hearing aid as a preventive measure against cognitive decline and dementia.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleKan høreapparat bremse eller minske risikoen for utviklingen av kognitiv svikt og demens hos middelaldrende og eldre hørselshemmede?
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel