Hindringer for bruk av kvalitetssikring ved audiologisk rehabilitering

Abstract

Bakgrunn: Kvalitetssikring i audiologisk praksis har vist seg å forbedre pasienttilfredshet og redusere behovet for oppfølgingskonsultasjoner og retur av høreapparat. Forskning har vist at kvalitetssikring ikke benyttes i tilstrekkelig grad. Dette som følge av ulike hindringer på både individ- og systemnivå.

Formål: Studiets formål er å identifisere og forstå hvilke strukturelle og individuelle hindringer audiografer opplever at begrenser bruk av kvalitetssikringsmetoder, dette basert på hindringer tidligere identifisert i annen forskning.

Metode: Det ble benyttet kvantitativ metode ved bruk av en semistrukturert spørreundersøkelse med totalt 18 spørsmål. Spørreskjemaet ble sendt ut gjennom ulike Facebook-grupper, samt e-post lister via Audiografforbundet. Totalt 70 respondenter svarte på spørreundersøkelsen. Resultatene ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk.

Resultater: Funnene indikerer at kvalitetssikring benyttes jevnlig blant et flertall av respondentene. REM målinger ble benyttet mest, etterfulgt av taleaudiometri med/uten høreapparat, med/uten støy. Videre kommer det frem at de hindringene respondentene opplever at begrenser bruk av kvalitetssikring er manglede utstyr og kort konsultasjonstid, deretter manglende prioritering ved arbeidsplass og lange ventelister.

Konklusjon: Strukturelle utfordringer som manglende prioritering, utstyr, faglig oppdatering og høy pasientbelastning ser ut til å hindre bruk av kvalitetssikring i audiologisk praksis. Dette kan igjen påvirke individuelle faktorer som audiografens kunnskap og trygghet. Ytterligere forskning og økt samarbeid er nødvendig for å sikre økt implementering av kvalitetssikring og et helhetlig rehabiliteringstilbud.

Background: Outcome assessment within audiology has proven to improve patient satisfaction and reduce the need for follow-up consultations and hearing aids returns. Research indicates that outcome assessment is not used to a sufficient extent, possibly due to various barriers at both individual and systemic levels.

Purpose: The aim of this research is to identify and understand the structural and individual barriers to the use of different outcome assessment methods, based on barriers already identified.

Method: A quantitative approach was used through a semi-structured survey consisting of a total of 18 questions. The questionnaire was distributed through various Facebook-group pages, and e-mail lists via the Norwegian Audiological Association. A total of 70 respondents completed the survey. The findings were analyzed using descriptive statistics.

Results: The findings indicates that outcome assessment is regularly utilized among a larger proportion of respondents. REM measurements were used most frequently, followed by speech audiometry with/without hearing aids, with/without noise. Furthermore, it emerges that the obstacles respondents experienced limited the use of outcome assessment, were inadequate equipment and short consultation time, followed by lack of prioritization in the workplace and long waiting lists.

Conclusion: Structural challenges such as lack of prioritization, equipment, education, and high patient workload appear to hinder the utilization of quality assurance in audiological practice. This may also impact individual factors such as the audiologist`s knowledge and confidence. Further research and increased collaboration are needed to ensure enhanced implementation of outcome assessment and a comprehensive rehabilitation offering.