| dc.description.abstract | Smerte, funksjon og livskvalitet etter fast-track protesekirurgi
Pasienter med avansert artrose og pasienter med hoftebrudd er to store pasientgrupper som krever kirurgisk behandling. Årlig gjennomgår omtrent 17000 pasienter med artrose i hofte- eller kneledd protesekirurgi i Norge. Av de 9000 pasientene som årlig får hoftebrudd, opereres om lag 4000 med hemiprotese. I Norge er det blitt vanlig å organisere behandling og oppfølging av disse store pasientgruppene i standardiserte pasientforløp, fast-track leddprotese og fast-track hoftebrudd. Hovedmålet med fast-track pasientforløp er å integrere kunnskapsbasert tilnærming til perioperativ pleie og behandling slik at komplikasjonsrisikoen og rekonvalesensen reduseres. Involvering av alle faggrupper og standardisering av prosedyrer i hele behandlingskjeden er nødvendig for vellykket implementering. Etter innføring av fast-track pasientforløp, er liggetiden betydelig redusert.
God postoperativ smertelindring som tillater rask mobilisering, er nøkkelkonsept i dette standardiserte pasientforløpet. Multimodal smertebehandling kombinerer ulike medikamenter og metoder, slik at synergieffekten samlet vil redusere forbruket av opioider og tillate rask postoperativ mobilisering. Opioider har en naturlig plass i det postoperative smerteregime etter protesekirurgi, men opioider bør benyttes med forsiktighet fordi medikamentet har bivirkninger som blant annet respirasjonsdepresjon, døsighet, svimmelhet, kvalme og avhengighet. Særlig utsatt for bivirkninger av opioider er eldre og svekkede pasienter.
Det overordnede målet med avhandlingen er å få kunnskap om smerte, opioidforbruk funksjon, og livskvalitet i den tidlige postoperative fasen for pasienter med hoftebrudd og pasienter med artrose som gjennomgår protesekirurgi. Avhandlingen er basert på data fra en randomisert dobbelt-blindet placebo-kontrollert studie, en prospektiv kohort studie og en registerstudie med data fra kvalitetsregisteret ved Ortopedisk forskningssenter ved St. Olavs hospital.
Den første studien undersøkte effekten av lokalbedøvelse infiltrert i hofteleddet og i vevet rundt leddet til pasienter med hoftebrudd operert med hemiprotese. Pasienter som fikk lokalbedøvelse med ropivacain peroperativt hadde et lavere forbruk av opioider etter kirurgien sammenlignet med pasienter som fikk placebo.
Den andre studien undersøkte endring av smerte, forbruk av opioider, funksjon og livskvalitet for pasienter operert med primær totalprotese i hofteleddet, fra første postoperative dag til tretti dager etter utskrivelse. Pasientene benyttet en web-basert nettløsning. Etter utskrivelse fikk pasientene i studien redusert livskvalitet og økning i smerte den første uken. Deretter ble det en gradvis forbedring. Etter tretti dager rapporterte 32% av pasientene at de fremdeles brukte opioider. Dette var et overraskende funn, og en større andel enn forventet.
Den siste studien undersøkte om det var forskjell i postoperativ smerte og forbruk av tilleggsopioider under innleggelse mellom pasienter operert med primær totalprotese i hofteleddet og pasienter operert med totalprotese i kneleddet. Basert på smertekriterier for dagkirurgi, var et likt antall pasienter i begge gruppene egnet for utskrivelse operasjonsdagen. Pasienter operert med kneprotese rapporterte imidlertid mer postoperativ smerte, hadde et høyere forbruk av tilleggsopioider og var mindre aktive enn pasienter operert med hofteprotese dagen etter kirurgien. | en_US |
