| dc.description.abstract | Sammendrag
Formålet med denne bacheloravhandlingen har vært å avklare sammenhengen mellom grunnrenteskatt og den omtalte «skatteflukten». Det har også vært å finne den eventuelt korrekte årsaken til flukten, dersom det skulle vise seg at grunnrenteskatten ikke var det. Samtidig kom vi fram til at emnet skulle være relatert til både skatt og regnskap, uten at det på det tidspunktet var klart hva slags økonomisk teori vi skulle bruke.
Arbeidet ble startet med å avklare temaet, og deretter ta kontakt med et fåtall kunnskapsrike og involverte intervjuobjekter, som det var håp om at ville dra oppgaven videre ved å nevne momenter som vi ikke selv var kjent med. Respondentenes rolle i sine ulike bedrifter og organisasjoner bidro sterkt til å sette en stødig kurs for arbeidet framover. Det ble også bestemt at Asker kommune, som har vært mye løftet fram i forbindelse med Røkkes exit, skulle undersøkes nærmere. Etter lengre søk viste det seg at vi hadde nok relevant informasjon til å også undersøke Bømlo, som på mange måter representerer Askers motsetning.
Etter å ha arbeidet litt med svarene fra respondentene, kom vi fram til at PESTEL-modellen skulle brukes, rett og slett som følge av alle de ulike momentene som kunne ha betydning for individenes avgjørelser, både til å innføre grunnrenteskatten, og forlate landet. Ikke lenge etter ble også stakeholder-teorien innlemmet i arbeidet. Disse modellene, sammen med svarene fra respondentene, gav gode utgangspunkt for skriving videre. Den eventuelle overvekten av respondenter som anså grunnrenteskatten som et onde, gjorde at vi også kontaktet finansdepartementet for å høre deres syn, men derfra fikk vi kun et høringsdokument, og ikke noen personlige analyser.
Eventuelt kom fri fram til, basert på responsene, samt de gjennomførte analysene, at grunnrenteskatten kun er en minimal årsak til skatteflukten. Mest avgjørende er formueskatt, med utbytteskatt på aksjer oppgitt som en annen relevant grunn. Grunnrenteskatten har riktignok den effekten av at dens innføring gjør det vanskeligere å betjene formueskatten, men kan ikke rømmes fra ved å endre adresse til Sveits. Dermed er den en mindre relevant årsak. | |
