Skolevegring og "flukt" fra den offentlige skolen

Abstract

Denne artikkelen belyser hvordan skolevegring kan forstås i lys av den konteksten den utvikles i. Basert på intervju med foreldre som har søkt sine barn over fra offentlig nærskole til privatskole, retter vi oppmerksomheten mot det Ball et al. (2012) viser til som ulike kontekstuelle dimensjoner og hvilke forhold som har betydning når skolen erfares som en utrygg arena. Artikkelen viser at det er særlig to forhold som er framtredende. Det ene er hvordan materielle kontekstuelle faktorer som ressurser, ansatte, fysiske lokaler og klassestørrelse er av betydning for elevers trygghet i skolen. I denne sammenheng viser foreldre til hvordan svekkede og endrede materielle vilkår med fleksible rammer for organisering og lav lærertetthet, kan bidra til å skape utrygge rammer. Det andre er hvordan det som erfares som utilstrekkelige materielle vilkår får negative følger for den pedagogiske oppfølgingen i skolen, både når det gjelder oppfølging av elever med spesialpedagogiske behov, men også muligheten for å tilpasse undervisningen til det øvrige elevmangfoldet. Mens forholdene som beskrives synligjør strukturelle utfordringer i den offentlige skolen med hensyn til å sikre faglig og sosial inkludering, stiller vi spørsmål ved hvorvidt dette også i en større sammenheng svekker den offentlige skolens posisjon og oppslutning. Dette er relatert til at foreldre som erfarer at deres barn utvikler skolevegring søker og finner løsninger i private skolealternativ.

This article sheds light on how school refusal can be understood in the context in which it develops. Based on interviews with parents who have sought a school transfer from their neighborhood school to a private school, we draw attention to what Ball et al. (2012) refer to as different contextual dimensions and how structural conditions are important when the school is experienced as an unsafe arena. The article shows that there are particularly two factors that are prominent. One is how material contextual factors such as resources, staff, physical facilities, and class size are important for students’ experience of safety in school. In this context, parents refer to weakened and changed material conditions with flexible frameworks for organization and low teacher density, as contributing factors developing stress, dissatisfaction, and discontinuity in social relations. The second is how these material facilities have negative consequences for the pedagogical environment in school, both regarding schools’ ability to provide adapted education and special needs education. While the described conditions highlight structural challenges in the public school regarding academic and social inclusion, we question whether this also weakens the public school’s position and support in a larger context. This is related to the fact that parents who experience that their children develop school refusal seek and find solutions in private school alternatives.