Social anxiety in adolescence: demographics, mental health comorbidities, school functioning and completion Cross-sectional and longitudinal findings from the Young-HUNT3 study (2006-2019)
Abstract
Sosial angst hos ungdom i Nord-Trøndelag: karakteristika og utdanning. En studie av deltakerne i Ung-HUNT3.
Sosial angstlidelse (SAD) og sosial angst symptomer kjennetegnes av frykt for både dagligdagse sosiale situasjoner og prestasjonssituasjoner. Debutalderen er ofte tidlig ungdomstid, en tid med økende prestasjonskrav i skolen, og hvor man utfordres på det å skulle finne sin plass både i klasserom og på andre sosiale arenaer.
Hovedmålet med denne avhandlingen var å studere ungdom med sosial angst og sammenhenger med skole- og utdanningsutfall i denne gruppen. Data er fra Ung-HUNT3-studien (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, 2006-2008) der alle ungdommer 13 til 19 år ble invitert til å delta. Avhandlingen består av tre studier.
1) I den første studien sammenliknet vi ungdommer med sosial angst med de som ikke hadde disse plagene. Sosial angst ble kartlagt med både selvrapport (spørreskjema) og intervju. Sosial angst var vanligere blant jenter. Videre var det høyere forekomst av søvnproblemer, dårlig opplevd familieøkonomi, lav fysisk aktivitet, dårlig selvrapportert helse, samt å ha oppsøkt helsehjelp siste året blant ungdommene med sosial angst. Blant de som fylte de diagnostiske kriteriene for sosial angstlidelse, hadde mer enn to tredeler minst én (komorbid) psykisk lidelse i tillegg – de vanligste var generalisert angstlidelse og spesifikke fobier.
2) I den andre studien beskrev ungdommene sin fungering i skolen, samt hvilke planer de hadde for videre jobb og framtidig utdanning. Ungdommene med sosial angst symptomer rapporterte mer skoleproblemer sammenliknet med de med mindre symptomer, men det var ingen forskjeller mellom gruppene når det gjaldt å ha utdanningsplaner for framtida.
3) I den tredje studien fulgte vi ungdommene til 25 års alder, og data fra Ung-HUNT3 ble koblet med data fra Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB). Sannsynligheten for å gjennomføre videregående skole ved 21 og 25 års alder var lavere for de med høye nivåer av sosial angst symptomer ved deltakelse i Ung-HUNT3. Blant de som hadde bestått studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole, var de fleste i gang med høyere utdanning før fylte 25 år, men tendensen var noe lavere for de med sosial angst.
Konklusjon: Våre funn viser at sosial angstlidelse hos ungdom ofte forekommer sammen med andre psykiske lidelser. Videre viser funnene våre at ungdom med sosial angst symptomer har noe dårligere skolefungering og en lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole i ungt voksenliv sammenliknet med de med mindre symptomer. Denne avhandlingen bidrar med informasjon om hvordan ungdom med sosial angst opplever skolen, hvordan de også er preget av en relativ kompleks samsykelighet og også hvordan de over tid har lavere gjennomføring av videregående skole. Denne kunnskapen er relevant for lærere, skoleansatte og helsepersonell som arbeider tett på elevene, samt politikere og beslutningstakere som skal planlegge den fremtidige strukturen for norsk utdanning og oppvekstsektor.