| dc.description.abstract | Bygde-Norge står i dag overfor store befolknings- og næringsmessige utfordringer, og for mange bygdesamfunn er befolkningsnedgang og fraflytting en reell trussel. Et større kulturelt mangfold, sentralisering og endringer i næringslivet og tjenestetilbud, har ført til pessimism og usikkerhet i mange bygdesamfunn. I lys av den moderne samfunnsutviklingen ser framtiden for enkelte bygdesamfunn dessverre mørk ut. Samtidig skaper endringer nye muligheter og rom for kreativitet og nyskaping. For bygde-Norge og lokalbefolkningen blir oppgaven å møte disse utfordringene og gripe mulighetene gjennom mobilisering, nyskaping og endrede praksiser.
Nyskaping innebærer brudd med det etablerte. Det tradisjonelle næringsgrunnlaget og de nyskaping i et tradisjonsbundet bygdesamfunn, i møte med nyere tid. Utgangspunktet for denne studien er fjellbygda Budal i Midtre Gauldal kommune. Til tross for sin avsides beliggenhet og relativt lav befolkningsstørrelse, står Budal i dag frem som et levedyktig bygdesamfunn. Sett fra utsiden er Budal ei bygd med forholdsvis stor næringsaktivitet, der gamle trebaserte håndverkstradisjoner fortsatt holdes i hevd. Herunder kan produksjon av den tradisjonelle pinnestolen «budalsstolen» nevnes - stolen som har gjort bygda kjent over hele landet. For å forklare framveksten av det trebaserte håndverket som lokal næringsspesialisering, har studien trukket paralleller til litteraturen om industrielle distrikt. Ved å gjenfinne beslektede utviklingstrekk, bidrar denne studien til innsikt i hvilke sosio-kulturelle faktorer som bidrar til framveksten av slike områder. Særlig påpekes betydningen av institusjonaliserte normer praksiser og konvensjoner. Ved å gå inn i lokale nyskapingsprosesser, i brudd og forhandlinger, bidrar studien til forståelse av hvilken måte nyskaping skriver seg inn i lokale diskurser i Budal.
Oppgaven finner en håndverkstradisjon som er tuftet på sterkt samhold og tillitsbasert samarbeid. I forlengelsen av sistnevnte finner oppgaven en kollektiv dugnadsånd som er mye mer fremtredende enn den typiske individualistiske ildsjelen. I tillegg finner oppgaven at nyskaping danner grunnlag for forhandling om bygdesamfunnets identitet, da bygdeidentiteten knytter lokalbefolkningen til en håndverkshistorie og et arbeidsfellesskap. Avslutningsvis kommer studien med noen oppfordrende punkter, til eventuelt de som skal jobbe med mobilisering av framtidige nyskapingsprosjekter i Budal. | en_US |
| dc.description.abstract | Rural Norway is currently facing major population and business challenges, and for many rural communities population decline is a real threat. Greater cultural diversity, centralization and changes in business and service offerings have led to pessimism and uncertainty in many rural communities. In the light of modern social development, the future of some rural communities unfortunately doesn`t look promising. At the same time, changes create new opportunities and room for creativity and innovation. For rural Norway and the local population, the job is to meet these challenges and seize the opportunities through mobilization, innovation and changed practices.
Innovation involves breaking with the established. The traditional industry and local values are challenged by new practices, and this task examines factors that influence innovation in a traditional rural community in the face of recent times. The starting point for this study is the mountain village Budal in Midtre Gauldal municipality. Despite its remote location and relatively low population size, Budal stands today as a viable rural community. Seen from the outside, Budal is built with relatively large business activity, where old wood-based craft traditions are still maintained. As an example, the production of the traditional stick chair “budalsstolen” can be mentioned - the chair that has made the village known throughout the country of Norway. To explain the emergence of the tree-based craft as local industry specialization, the study has drawn parallels to the literature of the industrial district. By retrieving related developments, this study contributes to insight into the socio-cultural factors that contribute to the emergence of such areas. In particular, the importance of institutionalized norms, practices and conventions is emphasized. By entering into local innovation processes, in violations and negotiations, the study contributes to understanding the way in which innovation enters local discourses in Budal. The thesis finds a craft tradition based on strong cohesion and trust-based cooperation. In the extension of the latter, the task finds a collective spirit of compassion that is much more prominent than the typical individualistic enthusiast. In addition, the task finds that innovation forms the basis for negotiation of the rural community's identity, since this identity links the local population to a craft history and a working community. In conclusion, the study comes with some encouraging points, to possibly those who will work on mobilizing future innovation projects in Budal. | en_US |
