Kan bruksmerker på bronsesverd bevise barsk bruk? Komparativ analyse av eksperimentell arkeologi og bruksmerkeanalyse.

Abstract

Lenge har bronsesverd blitt tolket ut fra deres morfologi. Sverd fra eldre bronsealder blir ofte tolket som seremonielle objekter, statussymboler eller skjøre stikksverd. I yngre bronsealder ser man en utvikling av sverd med bredere «bladformet» klinge, disse blir ofte tolket som ekte våpen, sverd som man kan hugge og stikke med. Denne teksten har som mål å utforske hva eksperimentell arkeologi og bruksmerkeanalyse kan fortelle om bruken av bronsesverd. Dette er et relativt nytt forskningsområde under stadig utvikling. Tre caser med forskjellige mål og metoder danner grunnlaget for en komparativ analyse i denne teksten. Relevante resultater vil bli trukket frem og diskutert i henhold til hverandre og tidligere tolkninger. Kunnskapen casene produserer taler om velutviklete fektetradisjoner, krigføring med forskjellige typer utstyr og mulige voldelige seremonielle kamper.

Bronze sword have been interpreted by their morphology for a long time. Swords from the early bronze-age have often been interpreted as ceremonial object, status symbols or fragile stabbing swords. In the later bronze-age the sword develop a wider leaf shaped blade, these swords where often interpreted as real swords, that can be used for both hacking and stabbing. The goal of this text is to explore what experimental archaeology and use-wear analysis can coney about the use of bronze swords. This is a relatively new are of research that is still under development. Three different cases with seperate goals and methods forms the basis for a comparative analysis in this text. Relevant information will be brought forward and discussed alongside other text and earlier interpretations. The knowledge produced in the cases suggests at well developed fencing traditions, warfare with different equipment and possible violent ceremonial fights.