Bronsestøpingens betydning: Bronsealderen i Norge

Abstract

Innføringen av bronse til Norge skapte mye endring. Det vokste frem en forekomst av lokal bronsestøping og produksjon bronsegjenstander her i landet. Formålet med denne teksten er å se på hvilke spor som finnes etter bronsestøping her i Skandinavia og Norge og hva de kan fortelle eller belyse om ulike aspekter ved datidens samfunn i bronsealderen. Etter en kort innføring i tematikken er det aktuelt med en avklaring av viktige begreper og deres definisjoner. Her blir det gitt en gjennomgang av hvordan begrepet «ritualer» eller «rituelt» vil bli benyttet og definert gjennom oppgaven. Samtidig blir presentert en kort oversikt over essensielle begreper knyttet til bronsestøping og gjenstandsmaterialet som tilhører denne prosessen. Blant sporene man finner i det arkeologiske gjenstandsmaterialet som også indikerer bronsestøping er for eksempel digler, støpeformer og eventuelt bronse-fragmenter. Videre i teksten følger det på med en gjennomgang av hvordan selve støpeprosessen foregår og en mer detaljert liste over redskaper som inngår i prosessen.

Det blir videre i oppgaven gjort en kontekstuell analyse av to forskjellige funnlokaliteter fra hver sine steder i Norge. Sammen med en analyse av den forskningslitteraturen som kan knyttes til bronsestøping og hva det kan fortelle om samfunnet rundt er disse kontekstuelle analysene med på å danne et grunnlag og et utgangspunkt for en diskusjon av problemstillingen. De arkeologiske sporene etter bronsestøping kan på forskjellig vis knyttes til aspekter ved samfunnet rundt. Smeden selv kan virke som er en undervurdert eller oversett aktør knyttet til bronsestøpingen. Generelt sett kommer det frem at bronsestøping ikke nødvendigvis var begrenset til og kun ha en praktisk betydning. Det er mye som tyder på svakere skiller mellom hverdag og en rituell sfære i bronsealderen. En fremtredende tendens i forskningslitteraturen viser seg å være et fokus på det rituelle aspekt. I søken etter å se på hvordan bronsestøpingen er tilknyttet forskjellige aspekter ved bronsealderens samfunn ble det hovedsakelig et møte med tolkninger knyttet til det rituelle. Det argumenteres blant annet for smedens rituelle posisjon og støpelokaliteters tilknytning til nærliggende rituelle kontekster. En viktig del av analyse- og tolkningskapittelet i teksten diskuterer derfor også disse resultatene og ser på muligheter for å argumentere videre og hva som potensielt er årasken til resualtet.

The introduction of bronze to Norway and Scandinavia created much change and a growth and an expansion of local bronze casting and hence a production of local bronze artefacts. The purpose of this text is to look at what types of traces exists of that local bronze casting and what those traces can tell us about different aspects of the society at the time when they lived. After a short introduction to the subject matter, it was also relevant to include a clarification regarding essential terms and their definitions. At this point it is made clear in the text how the terms “ritual” and “ritualistic” will be defined and used throughout the paper. Also at the same time a short overview will be given that describes and explains important terms connected to the process of bronze casting. A few examples of the traces left behind in the archeological material that points to bronze casting includes crucibles, casting molds, and potential bronze fragments. After this there is a walkthrough in the text of how casting process works, and a more detailed list of different components and tool needed.

Further on in the text there is a contextual analysis of two different excavation sites form different places in Norway. And together with an analysis of the existing literature regarding bronze casting and what it can tell about the surrounding society of the time these contextual analyses help to form a foundation and a starting point for the coming discussion of the research question. The archeological material that represents the traces of bronze casting can in different ways be tied to different aspects to society at the time. The smith himself seems to be underrated or overlooked as player/partaker in the process. It becomes clear from the literature that bronze casting does not have to solely be limited to having a practical meaning. There is much pointing towards a weaker bond between the everyday activities and the ritualistic activities in the bronze age. A focus on the ritualistic aspects seems to be a tendency in the literature. And while looking to see how bronze casting may be connected to different aspects associated with the society of the time it was difficult to find arguments and interpretations using any other aspects. It is argued that the smith has a ritualistic position in society, and it is being argued that a bronze casting location can be seen and should be seen in context with nearby ritualistic places or locations. An important part of this chapter is hence dedicated to a discussion of these results and the possibility of where and how to further to argue.