De usynliges musikk: En musikkarkeologisk analyse av materiell kultur fra senmiddelalderen

Abstract

Historisk forskning omhandlende middelalderen er sterkt preget av en skjevfordeling ovenfor hvilke historier som blir fortalt. De historiske kildene omhandler i all hovedsak herskerne, eliten eller de store krigerne, og gir sjeldent et innblikk innen livet til de lavtstående. Denne skjevfordelingen preger også vår viten om musikken fra perioden. Det nedskrevne musikalske materialet består hovedsakelig av rikt dekorterte manuskripter med liturgiske sanger. Også de nedskrevne verdslige musikalske materialet er sterkt assosiert med adelig makt, og viser ikke nødvendigvis til hva som var del av den populære kulturen. For å få et innblikk i denne musikalske kulturen, er vi nødt til å ta i bruk andre kildeformer. Det arkeologiske materialet er svært nyttig for en slik type undersøkelse. Dette materialet er oftest likestilt i forhold til sosial status, og kan vise seg som hint en kan bruke til å tolke aspekter med de lavere sjiktenes musikalske hverdag. Hvordan kan en ta i bruk materiell kultur via musikkarkeologiske metoder for å få et innblikk innen den populære musikalske kulturen blant de lavere sjikt i Skandinavia under middelalderen?

Within historical research about the Middle Ages, there is a clear bias towards telling the stories of the elite, whether it's rulers, religious figures or great warriors. From these sources, you will rarely get a glimpse of the life of the lower classes. This bias also affects our knowledge of the music culture from the period. The written material mostly consists of liturgical songs and the mundane music of the elite. If we want to get a glimpse of the actual popular music culture among the common people, archaeological evidence is therefore extremely helpful. In what ways can we use music archaeological methods of interpreting material culture to get a glimpse of popular music culture in Scandinavia during the late Middle Ages?