Facing terror: the ethical potential of facing terror through film

Abstract

Facing Terror asks this question: What is the ethical potential of facing terror through film? That generally means this dissertation explores some possible ways that film as a medium and an artform can help us face terror, and more specifically how documentary films about terror may facilitate mediated relationships between spectators and survivors that embody affective powers which evoke an ethical responsibility and enhanced understanding.

This potential is therefore both the core position and complex proposition developed through the work, a certain something or happening further explored in turn through three interlinked dimensions of this specific sense of facing film: the face, reality, and trauma. The dissertation itself is idea-driven yet case-based, and written as a monograph where these three terms headline its main parts, which are made up by a theoretical and an analytical chapter each.

These three theorizations concern ethics and the cinematic face, documentary reality and audiovisual testimony, and mediated trauma and cinematic witnessing, all of which are respectively followed by close analyses of the films Reconstructing Utøya (Javér 2018), Rebirth (Whitaker 2011), and The Look of Silence (Oppenheimer 2014). Even though each part has its own perspective or path, they all move towards a joint overall point and purpose.

The dissertation is foundationally based in the philosophical ideas of Emmanuel Levinas and his ethical “optics” of our encounter with the face of the other, but it also goes into dialogue with a range of different scholars and discusses thoughts from both film and media studies and several other fields. Through open-ended exploration, it steadily works to develop such an otherwise idea of and approach to a possible ethics of encounter in a mediated context.

Facing Terror thereby explores the necessarily complex nexus between terror, film, ethics, and the face, relationship between aesthetics and ethics, and space in-between cinematic expression and experience. Built on findings that facing the traumatic reality of survivors through film creates a site for ethical learning, in sum the dissertation suggests that such encounters have a capacity to change the way we understand others, ourselves, and the world.

Sammendrag

Facing Terror stiller dette spørsmålet: Hva er det etiske potensialet i å møte terror med film? Generelt betyr dette at denne avhandlingen utforsker noen mulige måter film som et medium og en kunstform kan hjelpe oss å møte terror, og mer spesifikt hvordan dokumentarfilm om terror kan tilrettelegge for medierte relasjoner mellom tilskuere og overlevende med iboende affektiv kraft til å mane fram et etisk ansvar og en forsterket forståelse.

Dette potensialet er derfor både den sentrale posisjonen og sammensatte påstanden som her utvikles i arbeidet, et slags noe som skjer som videre utforskes stegvis ved tre dimensjoner av denne spesifikke forståelsen om å møte film: ansiktet, virkelighet, og traume. Avhandlingen selv er idédrevet men eksempelbasert, og skrevet som en monografi der disse begrepene er tittel for tre hoveddeler, og der disse delene består av et teoretisk og et analytisk kapittel hver.

Disse tre teoretiseringene angår etikk og det filmatiske ansikt, dokumentarisk virkelighet og audiovisuelle vitnesbyrd, og mediert traume og filmisk bevitnelse, der alle henholdsvis følges med næranalyser av filmene Rekonstruksjon Utøya (Javér 2018), Rebirth (Whitaker 2011), og The Look of Silence (Oppenheimer 2014). Selv om hver del har sin egen synsvinkel eller vei, så beveger de alle seg mot et felles overordna mål og formål.

Denne avhandlingen er grunnleggende basert på de filosofiske ideene til Emmanuel Levinas og hans etiske «optikk» om vårt møte med den andres ansikt, men går også i dialog med en rekke ulike teoretikere og diskuterer tanker fra både film- og medievitenskap og flere andre fagfelt. Gjennom åpen utforsking, jobber den jevnt og trutt for å utvikle slik en annenledes idé om og tilnærming til en mulig møtets etikk i en mediert kontekst.

Facing Terror utforsker dermed den nødvendigvis komplekse sammenhengen mellom terror, film, etikk, og ansiktet, relasjonen mellom estetikk og etikk, og rommet innimellom filmatisk uttrykk og opplevelse. Med bakgrunn i funn om at det å møte den traumatiske virkeligheten til overlevende med film skaper et sted for etisk læring, så foreslår avhandlingen i sum at slike møter har en kapasitet til å forandre måten vi forstår andre, oss selv, og selve verden.