To Keep Availiable: An Inquiry into Immigration Detention Work in Sweden

Abstract

English summary This thesis explores the labor involved in keeping people available for deportation. The work conducted within Swedish immigration detention centers involves security protocols, legal administration, and the provision of services and support to people while they are detained. Similar to other state officials, detention workers are faced with the challenge of navigating conflicting commitments, which has a bearing on their execution of tasks. Recently, the Swedish Migration Agency has faced demands to expand detention capacity, enhance security measures within detention facilities, adhere to tightened budgets, and streamline operations. Tasks that were previously approached in varied ways are becoming increasingly structured around routines, standards, and bureaucratized conduct. Drawing upon time spent with detention workers at detention departments, offices, meetings, training sessions, and control rooms, this thesis explores how detention activities are becoming increasingly directed towards heightened security, professionalism, and efficiency. A technological lens is employed to trace the implications as demands for optimization are raised. In this view, technology may be considered not only within the scope of analysis, but also the mode through which scientific analysis is conducted. The research shows that recent interventions have resulted in certain concerns, knowledge, and skills being prioritized and advanced, and others becoming less significant. Standards highlight general aspects of detention work (leaves more particular aspects less relevant), allows comparison to other kinds of work, allows professionalizing detention work, allows theorizing practice but not rendering it fully comprehensible. The study contributes to the literature on detention and deportation and aligns with anthropological interests in its exploration of the ways in which technology – as a form of bias - may channel institutionalized activity. The primary conclusion is that recent interventions aimed at streamlining detention work obliquely express the limits of efforts to optimize practice. This raises the question of how scientific research aimed at rendering such limits intelligible may face comparable constraints. There are parallels between detention work and the structure of scientific research. Theorization of activities presuppose approaches to reality, each of which contributes to a metaphysical framework outlining what there is.

Norsk sammendrag Denne avhandlingen utforsker arbeidet med å holde personer tilgjengelige for deportasjon. Arbeidet som utføres innenfor svenske immigrasjonsinterneringssentre innebærer sikkerhetsprotokoller, juridisk administrasjon og tilbud av tjenester og støtte til folk mens de er internert. Lik andre statlige tjenestepersoner står interneringsarbeidere overfor utfordringen med å navigere mellom motstridende forpliktelser, noe som påvirker utførelsen av oppgavene deres. Nylig har den svenske Migrationsmyndigheten blitt møtt med krav om å øke interneringskapasiteten, forbedre sikkerhetstiltakene innen interneringsanleggene, overholde strammere budsjetter og effektivisere driften. Oppgaver som tidligere ble håndtert på ulike måter, blir stadig mer strukturert rundt rutiner, standarder og byråkratisert opptreden. Med utgangspunkt i tid brukt sammen med interneringsarbeidere på interneringsavdelinger, kontorer, møter, opplæringsøkter og kontrollrom, utforsker denne avhandlingen hvordan interneringsaktiviteter blir stadig mer rettet mot økt sikkerhet, faglighet og effektivitet. Et teknologisk perspektiv brukes til å spore implikasjonene når krav om optimalisering reises. I denne visningen kan teknologi betraktes ikke bare innenfor analyseomfanget, men også som modusen gjennom hvilken vitenskapelig analyse utføres. Forskningen viser at nylige inngrep har ført til at visse bekymringer, kunnskap og ferdigheter prioriteres og utvikles, mens andre blir mindre betydningsfulle. Standarder fremhever generelle aspekter ved interneringsarbeid (gjør mer spesifikke aspekter mindre relevante), tillater sammenligning med andre typer arbeid, muliggjør profesjonalisering av interneringsarbeid, tillater teoretisering av praksis, men ikke fullt ut gjør den forståelig. Studien bidrar til litteraturen om internert og deportasjon og samsvarer med antropologiske interesser i sin utforskning av måtene teknologi – som en form for skjevhet – kan styre institusjonalisert aktivitet. Hovedkonklusjonen er at nylige inngrep rettet mot å strømlinjeforme interneringsarbeid uttrykker indirekte begrensningene i innsatsene for å optimalisere praksis. Dette reiser spørsmålet om hvordan vitenskapelig forskning som tar sikte på å gjøre slike begrensninger forståelige, kan møte sammenlignbare begrensninger. Det er paralleller mellom interneringsarbeid og strukturen til vitenskapelig forskning. Teorisering av aktiviteter forutsetter tilnærminger til virkeligheten, hvorav hver bidrar til en metafysisk ramme som beskriver hva som er der.