Active commuting and its impact on body composition
Abstract
Bakgrunn: Den overvektige befolkningen har økt med omtrent 12% fra 1998 til 2019, delvis på grunn av inaktivitet. Å benytte aktiv reising i dagliglivet, for eksempel gange, sykling eller offentlig transport kan gjøre det enklere å oppnå verdens helseorganisasjons anbefalinger om fysisk aktivitet. Målet med denne litteraturstudien er å undersøke om praktisering av aktiv reising blant voksne kan resultere med endringer i kroppssammensetning. Metode: Litteraturstudien tar i bruk åtte primærartikler fra ulike databaser: PubMed, Oria og SportDiscus. Studiene ble gjennomført på voksne over 18 år og inneholdt målinger før og etter intervensjon. Resultat: Seks av studiene fant at aktiv reising kan resultere med positive endringer i kroppssammensetning. Undersøkelsene kom frem til en større nedgang ved bruk av sykkel sammenlignet med gange og offentlig transport. Konklusjon: Det er grunn til å anta at aktiv reising kan medføre en endring i kroppssammensetning, men det er problematisk å trekke enhetlige konklusjoner på bakgrunn av begrenset utvalg av artikler, forskjellige målemetoder, studiedesign og metodiske begrensninger ved studiene. For å oppnå mer enhetlige konklusjoner angående endring i kroppssammensetning er det behov for ytterligere forskning, spesielt angående effekt av aktiv reising. Purpose: The obese population has increased by approximately 12% from 1998 to 2019, partly due to sedentary behaviour. Incorporating active commuting in daily living such as cycling, walking or public transport can simplify achieving the World health Organization's recommendations regarding physical activity. The aim of this review is to examine if incorporating active commuting among adults can result in alterations in body composition. Method: This review includes eight primary articles from the databases: PubMed, Oria and SportDiscus. The studies were conducted on the adult population from the age of 18 and contained measurements from both baseline and follow-up. Results: Six of the elected studies found that active commuting could lead to a positive change in body composition. The evidence exhibits a larger decrease in cycling groups compared to walking and public transportation. Conclusion: There is reason to assume that incorporating active commuting among adults can lead to alterations in body composition, however uniform conclusions are complicated to draw considering the limited selection of relevant articles, differences in measurement methods, limitations and study design. To achieve more precise knowledge, there is a necessity for more research specifically investigating the effects of active commuting on body composition.