Polare kulturmiljøer under press. En studie av påvirkning fra menneskelig slitasje og naturlig nedbrytning i et klima under endring

Abstract

Norsk sammedrag Kulturmiljøer og kulturminner i polarområdene står overfor økende trusler, der effektene av klimaendringer og økende turisme bidrar betydelig til nedbrytningen. Klimaendringenes effekter øker jo lenger nord man beveger seg, og gjør Arktis spesielt sårbart. Økningen i turisme har vært særlig tydelig på Svalbard de siste 10-15 årene, med unntak av de pandemipåvirkede somrene i 2020 og 2021. Dette er reflektert i begrepet «last chance-tourism,» der enkeltpersoner søker å oppleve naturens underverk, dyreliv og kulturer før de blir borte grunnet effektene av klimaendringene. Denne situasjonen danner bakgrunnen for avhandlingen, der hovedmålet er å presentere forskningsbasert kunnskap om nedbrytningen av kulturarven på Svalbard. Avhandlingen utforsker samspillet mellom naturlig nedbrytning, representert ved nedbrytningsprosesser forårsaket av råtesopper, og menneskeskapte påvirkninger, representert ved slitasje fra turisme. Den undersøker også forvaltningen og evaluerer hvordan overordnede miljømål på Svalbard påvirker bevaringen av kulturmiljøene. De tre hovedtemaene, råte, turisme og forvaltning, blir undersøkt gjennom seks artikler, med to artikler viet hvert tema. Selv om artiklene overlapper i å adressere nedbrytning/ turisme/ forvaltning, er formålet med denne tematiske tre-delingen å gi en oversikt over hvert tema og deretter se dem i sammenheng. Oppsummert viser studien at svært mye av kulturarven på Svalbard påvirkes av biologisk nedbrytning, og av turister som bidrar ubevisst til nedbrytning og ødeleggelse. Slitasje fra turismen og biologisk nedbrytning forsterker hverandre, samtidig som de ambisiøse overordnede målene for Svalbardforvaltningen i liten grad ser ut til å ha bidra til bærekraftig bevaring. Konkrete forskningsfunn inkluderer en avklaring av omfanget og alvorlighetsgraden av den råtedrevne nedbrytningen, identifikasjon av skadetyper, og typologisering og utvikling av indikatorer som beskriver kulturmiljøers sårbarhet for besøkende turister. En sentral erkjennelse er den begrensede effekten de ambisiøse forvaltningsmålene har på den konkrete bevaringen av disse miljøene. En annen erkjennelse understreker betydningen av Svalbards geopolitiske hensyn og hvordan disse påvirker forvaltningen av kulturarven. Resultatene indikerer betydelige konsekvenser for bevaringen av Svalbards kulturmiljøer i nær fremtid, og utfordrer oppfatningen om at nedbrytningen av kulturarven går langsomt i det kalde og tørre klimaet. Funnene stiller også spørsmål ved antagelsen om at kulturarven kan overleveres til kommende generasjoner uten nødvendige tiltak. Praktiske implikasjoner og potensielle konsekvenser av disse funnene skisseres, og avhandlingen understreker det presserende behovet for rask gjennomføring av tiltak for å bedre forvaltningen av kulturminneverdiene i et klima under endring. Med mindre det blir handlet raskt, vil verdier og kunnskap som er innebygd i kulturmiljøene, gå tapt innen få år. Studien foreslår en rekke tiltak som bidrar til mer effektiv forvaltning og bevaring av Svalbards kulturarv, fra overordnede politiske betraktninger til oppfordringer om økt forskningsaktivitet og konkrete implementerbare strategier. Identifiserte kunnskaps- og forskningshull fokuserer på de tre hovedtemaene: råtebasert nedbrytning, slitasje fra turisme og forvaltning av kulturmiljøer. Spesifikke behov inkluderer en dypere forståelse av nedbrytningsprosesser, ytterligere kunnskap om tilstanden til kulturarven og hastigheten på nedbrytning, utvikling av teoretiske rammeverk tilpasset de ulike typene kulturarv på Svalbard, samt forbedring av metodene for verdisetting. Det er også et påfallende behov for å heve statusen til kulturarven, øke bevisstheten om kulturarvens verdi og betydning for samfunnet, og erkjenne det forestående tapet av disse verdiene på Svalbard. Selv om denne avhandlingen bidrar til økt innsikt, er det mange områder som fortsatt er uutforskede. Fremtidig forskning bør spesielt fokusere på forvaltning av kulturarv, inkludert utvikling av teoretiske rammeverk og metoder for mer effektiv og bærekraftig forvaltning og bevaring av Svalbards verdifulle kulturmiljøer. Dette inkluderer også Svalbards rolle i internasjonal politikk og geopolitikk, med tanke på hvordan disse hensynene kan overstyre kulturarvhensyn. Denne avhandlingen representerer et avgjørende skritt mot å øke bevisstheten om utfordringene kulturarven står overfor på Svalbard. Selv om forskningsreisen har vært opplysende, krever veien videre vedvarende engasjement, ressurser og en kollektiv vilje til å bevare kulturarven for kommende generasjoner.

English summary Cultural environments and heritage sites in polar regions are facing escalating threats, with climate change effects and increasing tourism contributing significantly to their deterioration. The impact of climate change intensifies as one moves farther north, rendering the Arctic particularly vulnerable. The surge in tourism, reflecting the concept of “last chance tourism,” where individuals seek to experience natural wonders, wildlife, and cultures before their potential disappearance due to climate change, has been particularly pronounced on Svalbard over the last 10-15 years, except for the pandemic-impacted summers of 2020 and 2021. The main objective of this thesis is to present advanced, research-based knowledge on the degradation of cultural heritage on Svalbard. The thesis consists of six articles, each dedicated to one of three primary areas: two articles address fungal decay issues, two articles investigate the impact of tourism on cultural environments, and two articles delve into the management of these environments. While these articles often overlap in addressing decay/tourism/management, the thematic division aims to enhance clarity. Recognizing the limitations imposed by scientific journals on article length and thematic scope, these articles alone do not provide a comprehensive understanding of the interconnected issues addressed by this thesis: How are vulnerable cultural heritage sites on Svalbard influenced by climate and visitors, and how should these influences be managed? Additionally, it scrutinizes the management and evaluation of how overarching environmental goals on Svalbard may affect the preservation of cultural environments. The “capstone” thesis thus integrates and binds together the various articles to form a cohesive narrative. In summary, the study finds that the majority of cultural heritage on Svalbard is affected by fungal decay, and tourists, often unaware of the existence and impact of cultural heritage, unwittingly contribute to degradation and destruction. Tourism and biological decay reinforce each other, and the overarching goals of Svalbard’s administration appear to have limited impact on preservation. Concrete research findings include the clarification of the extent and severity of biological decay, the identification of damage types, and the typification of four indicators that describe cultural environments’ vulnerability to visiting tourists. A central realization is the limited impact of ambitious management goals on the concrete conservation and preservation of these environments. Another realization underscores the significance of Svalbard’s geopolitical considerations and how they influence heritage management. The results indicate significant consequences for the preservation of Svalbard’s cultural environments in the near future, challenging current perceptions about the slow decay of heritage due to the cold and dry climate. The findings also question the assumption that cultural heritage can be passed down to future generations without implementing necessary measures. The practical implications and potential consequences of these findings extend to conservation and management, theory and methodology development, and policy/political practice. The dissertation emphasizes the urgent need for swift implementation of measures to better manage cultural heritage values. Unless action is taken promptly, many heritage values and knowledge embedded in cultural heritage environments may be lost within a few years. The study proposes a range of measures contributing to more effective management and preservation of Svalbard’s cultural heritage, spanning from overarching political reflections to calls for increased research activities and concrete implementable strategies. Identified significant knowledge and research gaps focus on the three main themes: biological decay, tourism-related wear, and the management of cultural environments. Specific needs include a deeper understanding of decay processes, acquiring additional knowledge about the state of cultural heritage and the rate of decay, developing theoretical frameworks tailored to the various types of cultural heritage on Svalbard, and enhancing value assessments. There is also a notable need to elevate the status of heritage in the eyes of authorities and raise awareness about the value and significance of cultural heritage in society, recognizing the imminent loss of these values on Svalbard. While this dissertation contributes to increased insights, many areas remain unexplored. Future research should particularly focus on heritage management, including the development of theoretical frameworks and methods for more effective and sustainable management and preservation of Svalbard’s valuable cultural environments. This extends to Svalbard’s role in international politics and geopolitics, considering how these considerations may override heritage concerns. This thesis represents a crucial step toward raising awareness of the challenges faced by cultural heritage on Svalbard. Although the research journey has been enlightening, the path forward requires ongoing commitment, resources, and a collective desire to preserve cultural heritage for future generations.