Krisebevissthet og medisinsk leseevne

Abstract

Faget medisin har gradvis blitt mer avhengig av teknologi på måter som forsterker objektiveringen av mennesket. For pasienten handler dette i økende grad om å bli isolert fra en større kontekst og delt i fragmenter. Vi påpeker at denne utviklingen er beslektet med en distansering til, og tingliggjøring av, naturen. Denne utviklingens etiske implikasjoner fordrer på begge områder besinnelse, tenksomhet, ydmykhet og handlekraft. Vi foreslår derfor en oppøving av «medisinsk leseevne», der sykdom kan forstås ut fra hele den lidendes levde erfaring. Dernest at man også oppøver en «økologisk leseevne» hvorved naturens relevans, sårbarhet og grenser tilsvarende kan anerkjennes.