Flyktninger, resiliens og mestring – Om å hjelpe flyktninger å bearbeide traumer.

Abstract

SAMMENDRAG

Tema for denne studien er flyktninger, resiliens og mestring. Problemstillingen tar for seg hvordan sosialarbeidere i introduksjonsprogrammet kan legge til rette resiliensutvikling blant traumatisert flyktninger. Det har derfor vært nødvendig å bruke kvalitativ metode. Metoden hviler på fenomenologiske prinsipper, som er en tradisjonell vitenskapsteori som søker å få fram subjektive opplevelser og meninger bak fenomener, uten å legge til antakelser og andre teoretiske tilnærminger. For å fram hva som anses som viktig for å mestre nye utfordringer, ble det brukt kvalitativt semistrukturert dybdeintervjuer. Totalt be det samlet inn 9 informanter, hvor 4 var ansatte som jobber med flyktninger: en introkoordinator, en lærer i introduksjonsprogram, en leder i flyktningtjenesten og en programrådgiver. I å tillegge ble det intervjuet 5 flyktninger med ulike kjønn, kultur, språk og ulike nasjonaliteter.

Oppgaven hadde som mål å undersøke tre hovedområder: endringer i introduksjonsprogrammet, endring av hverdagsrutiner og samspill mellom flyktninger og hjelpeapparatet. Hoved funnene viser at informantene var opptatt av følgende temaer: system og hjelpeapparatet, barrierer og psykiske problemer samt nettverk, relasjon og tillit. Tidligere forskning på dette feltet argumenterer for at psykiske helseproblemer blant personer med flyktningbakgrunn har økt over flere år; og at forhold før og under migrasjon er kan begrunnes som risikofaktorer, som igjen svekker utvikling av resiliens i nytt land. På den andre side har store deler av faglitteratur tydeliggjort forhold i vertslandet også svekker flyktningers helse. Funnene viser at alle informanter er enige i det sistnevnte. Alle flyktninger hadde opplevd en eller annen form traumatiske opplevelser, og at minnene preger fortsatt deres hverdag i Norge. Til tross for påkjenningene hadde de fleste hadde jobb, leiligheter eller var under utdanning. De ønsker forbedring i systemet når det gjelder godkjenning tidligere utdanning, rask saksbehandling i NAV og bedre oppfølging på praksisplass. I tillegg ønsket de bedre tilretting av sosiale nettverk for å skaffe venner.

De ansatte var også enige i dette. De etterlyste bedre samarbeid, og at konsekvensene av tap av identitet og integritet settes på dagsorden. De ønsker bedre rutiner for oppfølging av traumatisert flyktninger, da taushetsplikt står ofte i veien for å tilby den hjelp som trengs. Det viktigst av alt var mangel kunnskap om hvordan å hjelpe traumatisert flyktninger.

Relevante teoretiske tilnærminger ble anvendt for å forstå hvordan risikofaktorer dannes, fanges opp og forebygges. Det ble anbefalt tre viktige forebyggingsstrategier: Den første er tidlig intervensjon, neste er anerkjennelse av egen maktposisjon i egen yrkesrolle og ikke mist, anerkjennelse av tap av identitet og integritet.

Nøkkelord: Flyktninger, system, resiliens, mestring, traumer, tillitt, relasjon og nettverk.

ABSTRACT

The topic of this study is refugees, resilience, and coping. The research question addresses how social workers in the introduction program can facilitate resilience development among traumatized refugees. It has therefore been necessary to use a qualitative method. The method is based on phenomenological principles, which is traditional scientific theory that seeks to elicit subjective experiences and opinions behind phenomena, without adding assumptions and other theoretical approaches. Qualitative semi-structured in – depth interviews were used to elicit what is considered important for mastering new challenges. A total of 9 informants were collected, of which 4 were employees working with refugees: an intro coordinator, a teacher in the introduction program, a manager in the refugee service and a program advisor. In addition, 5 refugees of different genders, cultures, languages, and nationalities were interviewed.

The thesis aimed to investigate three main areas: changes in the introduction program, changes in everyday routines and interaction between refugees and the support system. The main findings show that the informants were concerned with the following themes: the system and the support system, barriers and mental health problems, and networks, relationships, and trust. Previous research in this field argues that mental health problems among people with a refugee background have increased over several years; and that conditions before and during migration can be justified as risk factors, which in turn impair the development of resilience in a new country. On the other hands, much of literature has highlighted the conditions in the host country also impair refugees’ health. The findings show that all informants agree with the latter. All refugees had experienced some form of traumatic experience, and the memories still affect their everyday lives in Norway. Despite the stresses and strains, most of them had jobs, apartments or were in education, faster case processing in Nav and better follow-up at internships. In addition, they wanted better facilitation of social networks to make friends.

The employees also agreed with this. The called for better collaboration and for the consequences of loss of identity and integrity to be put on the agenda. They want better routines for following traumatized refugees, as confidentiality often stands in the way of offering the help needed. Most importantly, there was lack of knowledge about how to help traumatized refugees.

Relevant theoretical approaches were applied to understand how risk factors are formed, captured, and prevented. Three key prevention strategies were recommended: the first is early intervention, next is recognition of one’s own position of power in one’s professional role and finally, recognition of loss identity and integrity.

Keywords: Refugees system, resilience, coping, trauma, trust, relationship, and network.