dc.contributor.advisor | Nordahl, Henrik | |
dc.contributor.advisor | Strand, Eivind Rauø | |
dc.contributor.author | Gården, Kristian Krogsæter | |
dc.contributor.author | Volla, Mads Torp | |
dc.date.accessioned | 2024-04-02T17:19:40Z | |
dc.date.available | 2024-04-02T17:19:40Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:155555788:23856134 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3124530 | |
dc.description | Full text not available | |
dc.description.abstract | Introduksjon: Pasienter med primær depresjonsdiagnose i spesialisthelsetjenesten
har ofte et sammensatt sykdomsbilde med komorbide vansker, hvorav interpersonlige
problemer er hyppig forekommende. Intervensjoner som er rettet mot helheten av pasientens
vansker vil trolig være mest hensiktsmessige med tanke på bredest mulig behandlingsrespons.
Metakognitiv terapi (MKT) for depresjon tenkes å være en slik intervensjon, grunnet
modellens transdiagnostiske tilnærming og mulighet for generisk utforming. Effekten på
interpersonlige problemer av den generiske behandlingsplanen i MKT administrert i
gruppeformat er imidlertid lite utforsket, og inneværende studie søker derfor å undersøke
dette i et heterogent depresjonsutvalg i spesialisthelsetjenesten. Metode: Totalt 27 deltakere
fra et pågående forskningsprosjekt ved Nidaros DPS som søkte behandling for depresjon, ble
fordelt på 5 behandlingsgrupper og mottok generisk MKT. Deltakerne fylte ut diverse
selvrapporteringsinstrumenter før og etter behandling, hvorav interpersonlige problemer var
det primære utfallsmålet i inneværende studie. Av statistiske analyser ble det gjennomført en
paret t-test med interpersonlige problemer før og etter behandling. Videre ble det gjort en
korrelasjonsanalyse av interpersonlige problemer, depresjons- og angstsymptomer, samt
dysfunksjonelle metaantakelser før behandling. Avslutningsvis ble det inkludert en
korrelasjonsanalyse av interpersonlige problemer før behandling, mot depresjons- og
angstsymptomer etter behandling. Resultater: Generisk MKT i gruppeformat var assosiert
med stor bedring av komorbide interpersonlige problemer (d = 1.01). Korrelasjonsanalysene
viste at dysfunksjonelle metaantakelser var signifikant assosiert med alle de øvrige
utfallsmålene (interpersonlige problemer, depresjonssymptomer og angstsymptomer). Før
behandling viste interpersonlige problemer en signifikant assosiasjon med angstsymptomer,
dog ikke med depresjonssymptomer. Pasientenes interpersonlige problemer før
behandlingsoppstart viste moderat signifikant sammenheng med depresjonssymptomer etter
avsluttet behandling. Konklusjon: Våre funn underbygger MKT som effektiv behandling av
interpersonlige problemer hos pasienter med primær depresjon, også når behandlingen gis
som gruppeformat i et heterogent spesialisthelsetjenesteutvalg. Videre virker dysfunksjonelle
metaantakelser å være av betydning for interpersonlige problemer, samt depresjons- og
angstsymptomer. Interpersonlige problemer før behandlingsoppstart ser ut til å være assosiert
med depresjons- og angstsymptomer etter behandling. | |
dc.description.abstract | Introduction: Patients with at primary diagosis of depression in specialist healthcare
often show a complex clinical picture with comorbid symptoms, including frequent
occurence of interpersonal problems. Efforts aimed at adressing the comprehensive range of
the patient’s symptoms are likely to yield the most favorable treatment outcomes.
Metacognitive therapy (MCT) for depression is believed to be such an intervention, due to its
transidiagnostic approach and potential for generic application. The effects of generic MCT
on interpersonal problems when treatment is administered in groups, is yet to be explored.
Thus, the present study seeks to examine this aspect in a heterogeneous patient sample
seeking treatment for depression in specialized healthcare service. Method: A total of 27
participants from an ongoing study in cooperation with Nidaros DPS seeking treatment for
depression, were divided into five treatment groups and recieved generic MCT. All
participants completed various self-report measures pre- and post treatment, with
interpersonal problems being the primary measure of outcome. Statistical analyses used in the
current study includes paired samples t-test comparing mean interpersonal problems pre- and
post treatment. Pre-treatment Pearson´s correlation coefficients for interpersonal problems,
and symptoms of depression, anxiety and dysfunctional metacognitions were included.
Lastly, we included Pearson´s correlation coefficients of pre-treatment interpersonal
problems, and post-treatment symptoms of depression and anxiety. Results: Generic group
MCT was associated with large improvements of comorbid interpersonal problems (d =
1.01). Correlation coefficients showed significant associations between dysfunctional
metacognitions and all other outcome measures (interpersonal problems, depressive
symptoms, and anxiety levels). Interpersonal problems pre-treatment were significantly
related to pre-treatment anxiety, however not to depression. Pre-treatment interpersonal
problems and post-treatment depression showed statistically significant correlation.
Conclusion: The present findings support the effectiveness of group MCT for treating
interpersonal problems in heterogenous samples of depressed patients in special health
services. Further, dysfunctional metacognitions seem to influence interpersonal problems,
and symptoms of anxiety and depression. Level of pre-treatment interpersonal problems
seems associated with post-treatment symptoms of depression and anxiety. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Effekten av generisk gruppebasert metakognitiv terapi på interpersonlige problemer i et heterogent depresjonsutvalg i spesialisthelsetjenesten | |
dc.type | Master thesis | |