Effekten av generisk gruppebasert metakognitiv terapi på interpersonlige problemer i et heterogent depresjonsutvalg i spesialisthelsetjenesten
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3124530Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for psykologi [3143]
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Introduksjon: Pasienter med primær depresjonsdiagnose i spesialisthelsetjenestenhar ofte et sammensatt sykdomsbilde med komorbide vansker, hvorav interpersonligeproblemer er hyppig forekommende. Intervensjoner som er rettet mot helheten av pasientensvansker vil trolig være mest hensiktsmessige med tanke på bredest mulig behandlingsrespons.Metakognitiv terapi (MKT) for depresjon tenkes å være en slik intervensjon, grunnetmodellens transdiagnostiske tilnærming og mulighet for generisk utforming. Effekten påinterpersonlige problemer av den generiske behandlingsplanen i MKT administrert igruppeformat er imidlertid lite utforsket, og inneværende studie søker derfor å undersøkedette i et heterogent depresjonsutvalg i spesialisthelsetjenesten. Metode: Totalt 27 deltakerefra et pågående forskningsprosjekt ved Nidaros DPS som søkte behandling for depresjon, blefordelt på 5 behandlingsgrupper og mottok generisk MKT. Deltakerne fylte ut diverseselvrapporteringsinstrumenter før og etter behandling, hvorav interpersonlige problemer vardet primære utfallsmålet i inneværende studie. Av statistiske analyser ble det gjennomført enparet t-test med interpersonlige problemer før og etter behandling. Videre ble det gjort enkorrelasjonsanalyse av interpersonlige problemer, depresjons- og angstsymptomer, samtdysfunksjonelle metaantakelser før behandling. Avslutningsvis ble det inkludert enkorrelasjonsanalyse av interpersonlige problemer før behandling, mot depresjons- ogangstsymptomer etter behandling. Resultater: Generisk MKT i gruppeformat var assosiertmed stor bedring av komorbide interpersonlige problemer (d = 1.01). Korrelasjonsanalyseneviste at dysfunksjonelle metaantakelser var signifikant assosiert med alle de øvrigeutfallsmålene (interpersonlige problemer, depresjonssymptomer og angstsymptomer). Førbehandling viste interpersonlige problemer en signifikant assosiasjon med angstsymptomer,dog ikke med depresjonssymptomer. Pasientenes interpersonlige problemer førbehandlingsoppstart viste moderat signifikant sammenheng med depresjonssymptomer etter avsluttet behandling. Konklusjon: Våre funn underbygger MKT som effektiv behandling avinterpersonlige problemer hos pasienter med primær depresjon, også når behandlingen gissom gruppeformat i et heterogent spesialisthelsetjenesteutvalg. Videre virker dysfunksjonellemetaantakelser å være av betydning for interpersonlige problemer, samt depresjons- ogangstsymptomer. Interpersonlige problemer før behandlingsoppstart ser ut til å være assosiertmed depresjons- og angstsymptomer etter behandling. Introduction: Patients with at primary diagosis of depression in specialist healthcareoften show a complex clinical picture with comorbid symptoms, including frequentoccurence of interpersonal problems. Efforts aimed at adressing the comprehensive range ofthe patient’s symptoms are likely to yield the most favorable treatment outcomes.Metacognitive therapy (MCT) for depression is believed to be such an intervention, due to itstransidiagnostic approach and potential for generic application. The effects of generic MCTon interpersonal problems when treatment is administered in groups, is yet to be explored.Thus, the present study seeks to examine this aspect in a heterogeneous patient sampleseeking treatment for depression in specialized healthcare service. Method: A total of 27participants from an ongoing study in cooperation with Nidaros DPS seeking treatment fordepression, were divided into five treatment groups and recieved generic MCT. Allparticipants completed various self-report measures pre- and post treatment, withinterpersonal problems being the primary measure of outcome. Statistical analyses used in thecurrent study includes paired samples t-test comparing mean interpersonal problems pre- andpost treatment. Pre-treatment Pearson´s correlation coefficients for interpersonal problems,and symptoms of depression, anxiety and dysfunctional metacognitions were included.Lastly, we included Pearson´s correlation coefficients of pre-treatment interpersonalproblems, and post-treatment symptoms of depression and anxiety. Results: Generic groupMCT was associated with large improvements of comorbid interpersonal problems (d =1.01). Correlation coefficients showed significant associations between dysfunctionalmetacognitions and all other outcome measures (interpersonal problems, depressivesymptoms, and anxiety levels). Interpersonal problems pre-treatment were significantlyrelated to pre-treatment anxiety, however not to depression. Pre-treatment interpersonalproblems and post-treatment depression showed statistically significant correlation. Conclusion: The present findings support the effectiveness of group MCT for treatinginterpersonal problems in heterogenous samples of depressed patients in special healthservices. Further, dysfunctional metacognitions seem to influence interpersonal problems,and symptoms of anxiety and depression. Level of pre-treatment interpersonal problemsseems associated with post-treatment symptoms of depression and anxiety.