Retten for anerkjennelse En kvalitativ studie om integreringssituasjonen på det norske arbeidsmarkedet for høyt utdannede russiske kvinner, og deres opplevelser av endringer i eget selvforhold

Abstract

Denne oppgaven har forsøkt å belyse hvorvidt den russiske utdannelsen og kompetansen blir ivaretatt i arbeidslivet og hvilke avgjørende faktorer som påvirker velutdannede russiske kvinners arbeidsintegrering innenfor stillinger som er relevante for deres utdannelse. I forbindelse med arbeidsintegreringssituasjonen har jeg vært opptatt av å undersøke dens innflytelse på selvforholdet. Det har blitt gjennomført mye forskning på innvandreres arbeidsintegrering, men et teoretisk perspektiv på dens betydning for selvforståelsen er nesten fraværende. Oppgaven har et kvalitativt forskningsdesign. Datamaterialet ble innsamlet inn i ni individuelle semistrukturerte intervjuer av høyt utdannede russiske kvinner. Det primære datamaterialet er analysert og systematisert ved hjelp av en stegvis deduktiv-induktiv metode. Funnene ble drøftet opp mot Axel Honneths anerkjennelsesteori og tidligere forskning som omhandler arbeidsintegreringstemaet. Honneth (2008, s. 82, 98) fremhever at en vellykket utvikling av en unik personlighet er basert på en økt selvbevissthet, noe som igjen krever en intersubjektiv anerkjennelse av enhvers særegne ferdigheter og prestasjoner. Min studie indikerer fem faktorer som muliggjør eller begrenser sysselsetting som er i samsvar med utenlandske kvalifikasjoner. Alle faktorene er sammenvevd, og påvirker sjansene å få jobb som samsvarer med den utenlandske kvalifikasjonen som informantene besitter, både hver for seg og i sammenheng. Betydningen av utenlandsk utdanning og kompetanse ble viktigere jo nærmere informantene var knyttet til den yrkesnisjen de kunne bruke kvalifikasjonene sine i. I tilfeller der informantene var ansatte i lavkvalifiserte jobber, mistet utdanning og kompetanse sin betydning som sosial verdi. I motsatt fall økte dens verdi. Imidlertid viser funnene til at formell utenlandsk kompetanse og utdanning som regel har liten praktisk verdi for integrering i arbeidslivet. Dette er noe som avstedkommer negative emosjoner. Slike emosjoner førte i de fleste tilfeller til selvrefleksjon. Dette kan tolkes som en kamp for å få anerkjent et identitetskrav, dessuten for å utvikle en selvbevissthet. Gjennom disse prosesser blir individet mer bevisst om sine handlinger og løsninger for sin yrkesmessige og sosiale posisjon. Dette forklarer informantenes innsats for å skape alternative meningssammenhenger og situasjoner der de kan bruke sin utenlandske kompetanse og erfaring. Det er viktig å understreke at selv om informantene ikke oppnår anerkjennelse, slik Axel Honneth forstår det, og en ønsket sosial posisjon gjennom sine alternative meningssammenhenger, utelukker dette på ingen måte mulighetene til å oppnå nye former for et positivt selvforhold. Funnene tyder på et mønster med reorienteringsprosesser knyttet til videreutdanning og/eller omskolering. De ovennevnte strategiene tilfredsstiller lengselen etter anerkjennelse, foruten at de skaper forhåpninger om en fremtidshorisont og en akseptabel mobilitet. Funnene viser at gjensidig anerkjennelse er noe ønskelig, men informantene klarer ikke alltid å oppnå den gjennom sine aktiviteter. Det er noe som i enkelte tilfeller fører til krenkelser og en negativ selvoppfatning. Jeg håper at studiens empiriske og teoretiske utgangspunkt vil være nyttig for de profesjonelle som hjelper høyt utdannede innvandrere i Norge.

The aim of this thesis is to shed light on whether Russian womens’ higher education and competence is taken care of in working life and which important factors affect well-educated Russian women's work integration within positions that are relevant to the Russian higher education. In connection with the work integration situation, I have been concerned with investigating the influence on self-relationships. Much research has been done on the work integration of immigrants, but theoretical perspective on its importance on self-understanding is almost absent. The thesis has a qualitative research design. The data was collected through nine individual semi-structured interviews with highly educated Russian women. The primary data material has been analysed and systematized using a step-by-step deductive-inductive method. The findings were discussed against Axel Honneth's recognition theory and previous research dealing with work integration. Honneth (2008, pp. 82, 98) emphasizes that the successful development of a unique person is based on an increased self-awareness, which in turn requires intersubjective recognition of our distinctive skills and achievements. My study indicates five factors that enable or limit employment in accordance with foreign qualifications. All the factors are interwoven, and affect the chances of getting a job that matches the foreign qualification the informants possess both individually and in conjunction. The importance of foreign education and competence became more important the more the informants were linked to the professional niche in which they could use their qualifications. In cases where the informants were employed in low-skilled jobs, education and competence lost their importance as social value. In the opposite case, its value grew. However, the findings show that formal foreign competence and education usually have little practical value for integration into working life. It is something that presupposes negative emotions. Such emotions led to self-reflexivity in most cases. This can be interpreted as a struggle to get identity claims recognized, in addition to developing self-awareness. Through these processes, the individual becomes more aware of her actions and solutions for her professional and social position. This explains the informants' efforts to create alternative meaning contexts and situations where they can use their foreign expertise and experience. It is important to emphasize that even if the informants do not achieve recognition, as Axel Honneth understands it, and a desired social position through their alternative contexts of meaning, this in no way precludes achieving new forms of positive self-relationship. The findings indicate a pattern of reorientation processes linked to further education and/or retraining. The above-mentioned strategies satisfy the search for recognition, in addition to creating hopes for a satisfactory mobility and future horizon. The findings show that mutual recognition is somewhat desirable, but the informants are not always able to achieve it through their activities. It is something that in some cases led to disrespect and negative self-perception. I hope that the study's empirical and theoretical starting point will be useful for the professionals who help highly educated immigrants in Norway.