Kan digital samhandling mellom studenteksperter i praksis stimulere til refleksjon, diskusjon og kritisk tenkning?

Abstract

Arbeidslivspraksis som en integrert del av høyere utdanning kan styrke kandidatenes kvalifikasjoner for arbeidslivet. Praksisbedrifter aktuelle i denne studien er produksjonsbedrifter, forskningsinstitusjoner, laboratorium og Mattilsynet. Studentenes generelle opplevelse av læringsutbyttet samt samarbeid med bedriftens kontaktperson og veileder ved studiested gjennom praksisperioden er blitt evaluert for en tiårsperiode. I tillegg utforskes det om utvidelse av et arbeidskrav bestående av digital samhandling mellom studenter i praksis vil stimulere til refleksjon, diskusjon og kritisk tenkning. I denne studien refererer begrepet digital samhandling til hvordan studenten lager en presentasjon av en selvvalgt problemstilling fra praksis som blir presentert og diskutert med medstudenter og veiledere gjennom et digitalt møte underveis i praksisperioden. Studentene er eksperter på hvert sitt område, og veiledere har kun en fasiliterende rolle. De årlige evalueringene viste at studentene så en bedre sammenheng mellom teori og praksis, at praksis var nyttig karrieremessig, og at de fikk unik kunnskap og erfaring som de kunne ta med seg i arbeidslivet. Gruppeintervjuer, spørreundersøkelser og observasjon var grunnlaget for evaluering av digital samhandling i praksis og viste at arbeidet med å identifisere en relevant problemstilling ble sett på som den største utfordringen i prosessen. Studentene likte den kreative utfordringen og syntes at ekspertrollen på eget fagområde var lærerik og motiverende. Digital samhandling skapte dessuten en sosial læringsarena mellom studenter i en periode studentene var utenfor studiestedet.