| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Intravenøs ernæring til pasienter med uhelbredelig kreft er forsket lite på. Det er lite systematisk og evidensbasert kunnskap, samt upresise retningslinjer for hvem vi skal gi det til, hvordan det skal gis, hvor mye og hvor lenge.
Formål: Formålet med denne masteroppgaven er å beskrive hvordan intravenøs ernæringsbehandling ble gitt til pasienter med uhelbredelig kreft på Sykehuset i Vestfold, Tønsberg i årene 2011 til 2018. Vi undersøkte følgende: indikasjoner for oppstart, administrering, varighet, kliniske observasjoner, årsaker til avslutning, overlevelse etter oppstart og avslutning av intravenøs ernæring.
Metode: Vi utførte en retrospektiv journalgjennomgang. Voksne pasienter med uhelbredelig kreft, som fikk intravenøs ernæring på Sykehuset i Vestfold mellom 2011 og 2018 ble inkludert. Medisinske data fra diagnosetidspunkt til død ble innsamlet hos totalt 79 pasienter og analysert med kvantitativ deskriptiv metode.
Resultat: Kreft i øvre gastrointestinaltraktus, kolorektal kreft og lymfom var de vanligste kreftformene hos de inkluderte pasientene. Median (IQR) alder var 68 (60-75) år, og 63% var menn. De vanligste indikasjonene for oppstart av intravenøs ernæring var utilstrekkelig matinntak, nedsatt tarmfunksjon og å øke toleransen for tumorrettet behandling. Hoveddelen av ernæringsbehandlingen fant sted på sykehuset, og behandling ble gitt like ofte på dag som på natt. Under halvparten av pasientene fikk intravenøs ernæring daglig. Perifer venekanyle var den hyppigst brukte venøse tilgangen. En tredjedel av pasientene hadde fra en til seks pauser under den intravenøse ernæringsbehandlingen. Kun 8% mottok intravenøs ernæring som eneste næring; de resterende hadde annet næringsinntak i tillegg. Startdose av intravenøs ernæring var fra median (IQR) 16 (13-20) kalorier/kilo til maksdose median (IQR) 19 (14-24) kalorier/kilo kroppsvekt/døgn. Median (IQR) varighet av intravenøs ernæringsbehandling var 14,5 (5-36) dager. De vanligste symptomene etter oppstart var infeksjon (39%), ødem (27%) og kvalme (33%). De hyppigste tiltakene for disse symptomene var vanndrivende medisin (32%), redusert dose, hastighet og/eller hyppighet av intravenøs ernæring (15%) samt drenasje av akkumulert væske (14%). De fleste (80%) fikk ingen tumorrettet behandling samtidig med intravenøs ernæring, mens 17% startet opp med cytostatikabehandling etter oppstart. Hyppigste årsak til avslutning av intravenøs ernæringsbehandling var at pasienten var døende. Median (IQR) overlevelse etter oppstart intravenøs ernæring var 62 (31-212) dager.
Konklusjon: Så vidt vi vet er dette den første studien som beskriver hvordan intravenøs ernæring gis til palliative pasienter med kreft. Ved sykehuset i Vestfold gis intravenøs ernæring hovedsakelig som supplement til pasienter med kreft i gastrointestinaltraktus og som har for lavt oralt inntak og/eller vedvarende eller forbigående nedsatt tarmfunksjon. Bruken av iv ernæring er variert og sammensatt. Funn fra denne deskriptive studien kan bidra til å øke kunnskapen om hvordan og i hvilken grad retningslinjer for intravenøs ernæringsbehandling hos pasienter med uhelbredelig kreft følges. Resultatene bidrar også til å belyse hvordan ernæringsstatus og intravenøs ernæringsbehandling dokumenteres i pasientens journal. Det er behov for videre studier for å belyse hvem som best kan nyttiggjøre seg intravenøs ernæring i palliativ fase. | |
| dc.description.abstract | Abstract
Background: Parenteral nutrition (PN) in patients with incurable cancer is understudied. There is a lack of systematic and evidence-based knowledge on how to administrate parenteral nutrition in clinical practices. Thus, guidelines for indications, administration, dose, and duration are vague about which patients should receive PN, how much they should receive, for how long, and how to administer it.
Aims: The aim of this thesis is to describe parenteral nutrition practices for patients with incurable cancer at Vestfold Hospital Trust. This includes practices regarding indications of startup of treatment, administration, duration, clinical observations, reasons for discontinuation, and survival on parenteral nutrition are considered.
Methods: A retrospective medical chart review was conducted. Patients with incurable cancer treated with parenteral nutrition in Vestfold from 2011 to 2108 were included. Medical data, starting from diagnosis to the patients’ death, were collected from a total of 79 patients and analysed using quantitative descriptive data analysis methods.
Results: The most common cancer diagnosis were upper gastrointestinal and- colorectal cancers, and lymphoma. Median (IQR) age was 68 (60-75) years. 63% were men. The most frequent indications to start parenteral nutrition were insufficient food intake, gastrointestinal malfunction, and to promote cancer treatment tolerance. Parenteral treatment was mainly given during hospitalisation. Nightly and daily infusions were equally common. Less than half of the patients had daily infusions. Peripheral catheter was the most common venous access. One third of the patients had from one to six pauses during parenteral nutrition therapy. 8% received total parenteral nutrition; the rest had oral and/or enteral nutritional intake in addition to parenteral nutrition. Median (IQR) initial dose was 16 (13-20) kcal/kg until maximum median (IQR) dose 19 (14-24) kcal/kg. Median (IQR) duration of parenteral nutrition therapy was 14,5 (5-36) days. The most common symptoms were infection (39%), oedema (27%) and nausea (33%). Diuretics (32%), reduced doses, speed and/or frequency of parenteral nutrition (15%), and evacuation of accumulated liquid were the most common symptom treatments. Many patients did not receive any cancer treatment (80%) during PN treatment, however, 17% reintroduced chemotherapy during parenteral treatment. The most common reason for discontinuation of parenteral nutrition was the immanent death of the patient. Median (IQR) survival on parenteral nutrition was 62 (31-212) days.
Conclusion: To our knowledge, this is the first study describing parenteral nutrition treatment in advanced cancer in details. In Vestfold Hospital Trust, parenteral nutrition is mainly given as a supplement to patients with gastrointestinal cancer who have insufficient oral intake, and/or persistent or transient gastrointestinal malfunction. The use of parenteral nutrition therapy is differentiated and complex. Findings from this descriptive study may contribute to increased knowledge of how and to what extent guidelines for intravenous nutritional treatment to patients with incurable cancer are followed. The results also shed light on how nutritional status and intravenous nutritional treatment is documented in the patient's medical records. There is a need for increased knowledge about how and when patients might benefit from parenteral nutrition in the palliative phase of their disease. | |