Er utmattelse hos pasienter med langvarig smerte assosiert med fysisk funksjon ved utredning i spesialisthelsetjenesten og med endring i fysisk funksjon etter 12 måneder?

Abstract

Bakgrunn Fysisk funksjon er en viktig faktor når det gjelder livskvalitet. Hos pasienter med langvarig smerte er den redusert og tilleggssymptomer som utmattelse kan føre til ytterligere reduksjon og dårlig prognose over tid. Fokus i denne oppgaven var derfor på de to følgende forskningsspørsmål: 1. I hvor stor grad er utmattelsen assosiert med fysisk funksjon hos pasienter med langvarig smerte som fikk tilbud om hjelp ved en tverrfaglig poliklinikk i spesialisthelsetjenesten? 2. Er utmattelse assosiert med endring i fysisk funksjon ett år etter at smertepasientene fikk tilbud om hjelp ved en tverrfaglig poliklinikk i spesialisthelsetjenesten? Metode Informasjon fra pasienter med langvarig smerte samlet inn 30 dager før og 12 måneder etter første konsultasjon ved et tverrfaglig smertesenter ble hentet fra tre lokale kvalitetsregistre. For oppgavens formål ble det hentet informasjon om demografiske karakteristika (kjønn, alder, sivil status, utdanning, arbeidsstatus), fysisk funksjon (SF-36v2), utmattelse (Chalder Fatigue Scale), søvn (Insomnia Severity Index) og mental helse (SF-36v2). Assosiasjoner ble undersøkt ved hjelp av lineære regresjonsanalyser med utmattelse ved oppstart som en uavhengig og fysisk funksjon ved oppstart eller endring i fysisk funksjon (i den prospektive analysen) som avhengig variabel. Resultater 612 pasienter ble inkludert i analysen av data ved oppstart og 113 av disse var deretter inkludert i prospektiv analyse av endring i fysisk funksjon 12 måneder etter første konsultasjon. Pasientene hadde høy grad av utmattelse (20.22 ± 5.88) og lav fysisk funksjon (40.22 ± 9.84). Endring i fysisk funksjon etter oppfølgingsperioden var minimal i hele gruppen (-1.27 [-2.76; 0.22]), med signifikant reduksjon kun hos de med lav utdanning, uten utmattelse, depresjon og utbredte smerter ved oppstart. Høy utmattelse var assosiert med lav fysisk funksjon ved oppstart, men assosiasjonen var ikke statistisk signifikant justert for alle kontrollvariablene (β -0.18 [-0.37; 0.02]), kun smerteintensitet var signifikant assosiert med fysisk funksjon i den fullstendig justerte analysen (β -1.67; p-verdi < 0.01). Det var ingen assosiasjon mellom utmattelse ved oppstart og endring i fysisk funksjon ett år etter første konsultasjon (β 0.06 [-0.30; 0.35]). Konklusjon Fysisk funksjon hos pasienter med langvarig smerte som har fått tilbud om hjelp i spesialisthelsetjenesten er lav og symptomintensitet, utmattelse inkludert, er veldig høy. Det ble observert signifikant forverring i fysisk funksjon hos pasienter med lavere utdanning og lavere symptomintensitet ved oppstart. Utmattelse var kun en av faktorene som til sammen reduserte fysisk funksjon, mens smerteintensitet var den viktigste enkeltfaktoren. Grad av utmattelse ved oppstart var ikke assosiert med endring i fysisk funksjon. Klinisk betydning/videre forskning Fremtidige studier bør rettes mot symptomklusteret utmattelse, smerteintensitet, mental helse og søvnforstyrrelse istedenfor mot enkelte symptomer for bedre forståelse av fysisk funksjon og prognose hos smertepasienter. Lav utdanning og lav symptomintensitet kan være røde flagg for forverring av fysisk funksjon hos smertepasienter over tid, men dette må utforskes bedre på et større pasientutvalg.

Nøkkelord: Utmattelse, fysisk funksjon, langvarig smerte, spesialisthelsetjeneste, lineær regresjon, observasjonsstudie

Background: Physical functioning is a major factor of quality of life. It is reduced in patients with chronic pain and secondary symptoms such as fatigue can result in additional reduction in physical functioning and worsen prognosis. This thesis focuses on two research questions: 1. To what degree is fatigue associated with physical functioning in patients with chronic pain accepted at a tertiary multidisciplinary pain clinic? 2. Is fatigue associated with change in physical functioning one year after acceptance at a tertiary multidisciplinary pain clinic? Methods: Information from patients with chronic pain collected 30 days before first consultation at a tertiary multidisciplinary pain clinic was obtained from three local quality registries. Information about demographic characteristics (sex, age, civil state, education, work status), physical functioning (SF-36v2), fatigue (Chalder Fatigue Scale), sleep disturbances (Insomnia Severity Index) and mental health (SF-36v2) were used as variables in this thesis. Linear regression analysis was implemented to investigate associations between variables, with fatigue as an independent variable and physical functioning score at baseline or change in physical functioning after one year (in prospective analysis) as dependent variable. Results: 612 patients were included in data analysis at baseline, and 113 of these were included in prospective analysis of change in physical functioning 12 months after first consultation. Patients had a high degree of fatigue (20.22 ± 5.88) and low scores of physical functioning (40.22 ± 9.84). There was just a minimal change in physical functioning in the sample (-1.27 [-2.76; 0.22]) after follow-up period, with significant deterioration in those with lower education, without clinical fatigue, without depression and without widespread pain at baseline. Higher fatigue score was associated with lower scores in physical functioning at baseline, but association was not statistically significant when analysis was adjusted for all control variables (β -0.18 [-0.37; 0.02]). Only pain intensity was significantly associated with physical functioning in the fully adjusted analysis (β -1.67; p-verdi < 0.01). There was no association between fatigue and change in physical functioning one year after first consultation (β 0.06 [-0.30; 0.35]). Conclusions: Physical functioning in patients with chronic pain accepted to the tertiary pain clinics is very low and symptom intensity including fatigue is high. It was detected significant deterioration in physical functioning in patients with lower education, without fatigue, depression or widespread pain at baseline. Fatigue together with many other factors reduces physical functioning, but pain intensity is the most important single factor. There was no evidence in data for fatigue to be predictor of change in physical functioning. Significance: Future studies should focus rather on symptom clusters such as fatigue, pain intensity, mental health and sleep disturbance, than on single symptoms to better understand how these influence physical functioning and prognosis in patients with chronic pain. Lower education and lower symptom intensity could be a red flag for deterioration in physical functioning in patients with chronic pain, but this should be explored on a larger sample.

Keywords: Fatigue, physical functioning, chronic pain, tertiary healthcare, linear regression, observational study