Temperatur målt i urinblære under gastrokirurgisk laparoskopi og laparotomi
Description
Full text not available
Abstract
Bakgrunn: Generell anestesi og kirurgi medfører risiko for temperaturforstyrrelser, og utilsiktet hypotermi forekommer hos 50-90% av pasientene. Temperaturovervåkning er essensielt for å plukke opp temperaturforandringer, og er underlagt anestesisykepleiers ansvarsområde. Kunnskap om målemetoders bruksområder og feilkilder er grunnleggende for adekvate vurderinger og tiltak. Ved gastrokirurgisk laparoskopi og laparotomi benyttes det i dag temperatur målt i nasofarynks. Det er av interesse med økt kunnskap for temperatur målt i urinblæren, og som kan være et egnet alternativ for pasienter som skal ha inneliggende urinkateter i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Hensikten med prosjektet er å undersøke om temperatur målt i urinblære er pålitelig under gastrokirurgisk laparoskopi og laparotomi.
Metode: Det er gjennomført et kvalitetssikringsprosjekt ved et helseforetak i Norge. Prosjektet benytter metodesammenlignende design, Bland-Altmans metode, for å undersøke samsvar mellom urinblæretemperatur (UBT) og nasofarynkstemperatur (NT) under gastrokirurgisk laparoskopi og laparotomi. Det er innhentet simultane temperaturmålinger fra kirurgistart og hvert tiende minutt i 60 minutter. Det er registrert kirurgifelt og operasjonsleie peroperativt for å undersøke hvilken betydning det har for gjennomsnittlig temperaturforskjell (d̅) og spredning av forskjellene (limits of agreement, LoA). Maksimalt klinisk signifikant grense mellom målemetodene er ±0,5˚C.
Resultat: Det er analysert 43 pasienter, fordelt på 23 til laparoskopi og 20 til laparotomi. Pasientene fordelte seg i fire undergrupper med hensyn til enten laparoskopi eller laparotomi, øvre eller nedre gastrokirurgi med tilhørende operasjonsleie. Det var ikke akseptabelt samsvar mellom målemetodene ved kirurgistart. Etter 60 minutters kirurgi var samsvaret under laparoskopi, øvre gastrokirurgi (n=10) d̅ -0,21˚C (LoA -0,69 til 0,27˚C), og ved laparoskopi, nedre gastrokirurgi (n=13) d̅ 0,28˚C (LoA -0,20 til 0,76˚C). Laparotomi ved øvre gastrokirurgi (n=11) angir d̅ -0,06˚C (LoA -0,38 til 0,26˚C), og laparotomi ved nedre gastrokirurgi (n=9) angir d̅ 0,06˚C (LoA -0,27 til 0,39˚C).
Konklusjon: Etter 60 minutters kirurgitid anses ikke LoA for laparoskopigruppene å være innenfor klinisk signifikant grense på ±0,5˚C, og UBT anses som ikke pålitelig målemetode for temperatur for denne pasientgruppen. Laparotomigruppene oppnår akseptabelt samsvar innen 60 minutter kirurgitid, men det må vurderes om det er akseptert til klinisk bruk. Resultatene tolkes med hensyn til et lite utvalg, og det kan derfor ikke trekkes sikre konklusjoner. Background: General anesthesia and surgery involve a risk of temperature disturbances, and accidental hypothermia occurs in 50-90% of patients. Temperature monitoring is essential to detect temperature changes and falls under the responsibility of the nurse anesthetist. Knowledge of measurement methods, applications, and sources of error is fundamental for adequate assessments and interventions. In current practice for gastrointestinal laparoscopy and laparotomy, temperature is measured in the nasopharynx. It is of interest to increase knowledge regarding temperature measured in the urinary bladder, which may be a suitable alternative for patients requiring an indwelling urinary catheter during the surgical procedure. The aim of this project is to investigate whether temperature measured in the urinary bladder is reliable during gastrointestinal laparoscopy and laparotomy.
Method: A quality assurance project was conducted at a healthcare facility in Norway. The project utilizes a method-comparing design, the Bland-Altman method to examine the agreement between urinary bladder temperature (UBT) and nasopharyngeal temperature (NT) during gastrointestinal laparoscopy and laparotomy. Simultaneous temperature measurements were obtained from the start of surgery and every ten minutes for 60 minutes. Surgical field and operative position were recorded peroperatively to investigate their impact on the average temperature difference (d̅) and the spread of differences (limits of agreement, LoA). The maximum clinically significant limit between measurement methods is ±0.5°C.
Results: 43 patients were analyzed, with 23 undergoing laparoscopy and 20 undergoing laparotomy. Patients were divided into four subgroups based on laparoscopy or laparotomy, upper or lower gastrointestinal surgery, and corresponding operative position. There was no acceptable agreement between the methods at the start of surgery. After 60 minutes of surgery, the agreement during laparoscopy, upper gastrointestinal surgery (n=10) was d̅ -0.21˚C (LoA -0.69 to 0.27˚C), and during laparoscopy, lower gastrointestinal surgery (n=13) was d̅ 0.28˚C (LoA -0.20 to 0.76˚C). Laparotomy for upper gastrointestinal surgery (n=11) indicates d̅ -0.06˚C (LoA -0.38 to 0.26˚C), and laparotomy for lower gastrointestinal surgery (n=9) indicates d̅ 0.06˚C (LoA -0.27 to 0.39˚C).
Conclusion: After 60 minutes of surgery, the LoA for the laparoscopy groups are considered not within the clinically significant limit of ±0.5°C, and UBT is deemed an unreliable measurement method for temperature for this patient group. The laparotomy groups achieve acceptable agreement within 60 minutes of surgery, but the acceptability for clinical use must be considered. The results are interpreted in light of a small sample size, and therefore, definitive conclusions cannot be drawn.