Fra Malerinne til Kunstner - Astri Aasen og kunstkritikken på begynnelsen av 1900-tallet

Abstract

Fra Malerinne til Kunstner er en masteravhandling som utforsker hvordan kunstneren Astri Aasen (1875-1935) sine valg av stilretning, sjanger og motiv ble formet av resepsjonen av kunsten hennes og samfunnsholdningene i samtiden. Aasen har hovedsakelig blitt husket som portrettmaler, men hun malte også i andre sjangere som landskapsmaleri, stilleben og interiørmaleri. Avhandlingen bruker feministisk perspektiv og teori, biografisk metode og arkivarbeid som rammeverk for å lære mer om Aasens liv og virke, og knytte henne til en større kunsthistorisk sammenheng. Det gjøres en bildeanalyse av landskapsmaleriene Capri og Italiensk Landskap, begge malt av Aasen under en dannelsesreise til Italia i 1922. Analysen demonstrer hvordan disse verkene er modernistiske, og dermed markerte et stilskifte for Aasen. Det drøftes hvordan mottakelsen av Aasens landskapsmalerier generelt var svært styrende og negativ, og hvordan kritikerne misforsto Aasens egne intensjoner med verkene. Oppgaven konkluderer med at kunstkritikken avgrenset Aasens mot og vilje til å utforske sin egne kunstneriske uttrykk.

From Paintress to Artist is a master's thesis that explores how the choices of style, genre, and motifs made by the artist Astri Aasen (1875-1935) were shaped by the reception of her art and the societal attitudes of her time. Aasen is primarily remembered as a portrait painter, but she also worked in other genres such as landscapes, still lifes, and interior paintings. The thesis employs feminist perspectives and theory, biographical methods, and archival research as frameworks to learn more about Aasen's life and work, connecting her to a broader art historical context. An image analysis is conducted on the landscape paintings Capri and Italiensk Landskap, both painted by Aasen during a grand tour to Italy in 1922. The analysis demonstrates how these works are modernist, thus marking a stylistic shift for Aasen. The thesis shows how the reception of Aasen's landscape paintings, in general, was highly controlling and negative, with critics misunderstanding Aasen's own intentions behind the works. It concludes that art criticism constrained Aasen's courage and willingness to explore her own artistic expressions.